Kathinka Fossum Evertsen er ny ISF-forsker

Vår nye kollega er interessert i det kronglete krysningspunktet mellom klimaendringer, migrasjon og kjønn.

Bilde av forsker ved ISF, Kathinka Fossum Evertsen

Bistandsarbeid begynner ofte med at man identifiserer en sårbar gruppe som har behov for hjelp.  Men hvordan foregår denne kategoriseringen? Og hva er konsekvensene for dem som blir kategorisert? I løpet av sin forskning oppdaget Kathinka at svarene ikke sier seg selv.

Hun illustrerer det gjerne med et eksempel: I 2006 traff orkanen Katrina New Orleans og drev 80 prosent av befolkningen på flukt. Et år senere var befolkningstallet i byen halvert, og mange kom aldri til å flytte tilbake igjen. Dette var første gang ordet «klimaflyktning» ble brukt for å omtale mennesker fordrevet som konsekvens av en katastrofe.

– For de det gjaldt, som i stor grad var afroamerikanere med lav inntekt, ble dette tatt som en fornærmelse. De opplevde at ordet flyktning gjaldt folk som kom fra andre land, og at de ble nedrangert til annenrangs borgere. Kategoriseringer berører dem som blir kategorisert. Dette er noe jeg har vært opptatt av i arbeidet mitt. For å bistå må du kategorisere, men kategorisering kan ha utilsiktede konsekvenser for dem det gjelder, sier Kathinka.

En annerledes klimadebatt

Kathinkas interesse for klima og migrasjon tok form i løpet av et opphold som praktikant ved den norske ambassaden i Dhaka i Bangladesh.

– Dette var i 2012 og klimadebatten så ganske annerledes ut. Mens debatten i Norge handlet hvordan man kunne redusere karbonutslipp og hindre fremtidig global oppvarming, ble klimaendringene allerede omtalt som en realitet i Bangladesh. Her handlet det om å redusere de sosiale kostnadene av klimaendringene, forteller hun.

Kjønn og migrasjon

Erfaringen førte henne til Sciences Po i Paris der hun fortsatte å interessere seg for klima og migrasjon. Som del av mastergraden reiste hun tilbake til Bangladesh hvor hun gjorde feltarbeid i et lokalsamfunn delt mellom en slum i Dhaka og et utsatt kystdistrikt. Denne erfaringen krystalliserte hennes forskningsinteresser videre: Samspillet mellom kjønn, migrasjon og klimaendringer.

– Det var vanskelig å finne noe om kjønn i litteraturen som omhandler klimaendringer og migrasjon. Kvinners erfaringer har, av ulike grunner, ikke funnet veien inn i denne forskningslitteraturen. Dette er et problem hvis man skal utvikle effektiv klimabistand.

Tvetydige roller

Etter to år som saksbehandler i UDI, valgte hun å fortsette med en PhD ved Nord Universitet. Igjen reiste Kathinka til Bangladesh. Denne gangen for å undersøke hvordan bistandsorganisasjoner forholder seg til kjønn og klima.

– Jeg fant at kvinnen har en paradoksal plass i tenkingen rundt klimabistand. På den ene siden tenkes kvinner tradisjonelt sett på som de mest sårbare, den som må beskyttes. På den andre siden tildeles kvinner ofte en nøkkelrolle ­som en «agent of change». I avhandlingen min viser jeg hvordan disse to representasjonene av kvinner ofte henger sammen. Sårbare kvinner kan bli nøkkelaktører hvis de bare får den rette bistanden. Spørsmålet er jo om dette gagner kvinnene som kategoriseres som målgruppe for disse bistandsprosjektene.   

Videre forskning

På ISF skal Kathinka jobbe som migrasjonsforsker, hvor hun tar med seg tanker om hvordan kategoriseringer skjer og virker, hvordan kjønnsforskjeller spiller inn i migrasjonsprosesser og om hvordan klimaendringene spiller inn i diskusjoner om migrasjon og bistand.

Vi ønsker Kathinka velkommen til ISF!

Emneord: Migrasjon, Likestilling Av Jo Forbord Stavdal
Publisert 10. mai 2022 14:55 - Sist endret 12. mai 2022 12:46