Forventer økt beredskapspress i fremtiden

God beredskap for nåtidens hendelser er ikke det samme som god beredskap for fremtidens hendelser, skriver ISF-forskerne Vibeke Wøien Hansen og Marte Slagsvold Winsvold i en ny rapport.  Delrapporten drøfter aktuelle problemstillinger beredskapen i Norge står overfor i tiden frem mot 2050.

Foto av en frivillig fra Røde Kors

Under stormen Gyda var Hjelpekorpset i beredskap flere steder i landet. Foto: Aleksander Båtnes/Trøndelag Røde Kors

Et av hovedfunnene er at beredskapsaktørene på tvers av frivillig og offentlig sektor forventer at beredskapspresset øker i fremtiden, og peker på at dagens beredskapskapasitet ikke nødvendigvis vil være tilstrekkelig, sier Vibeke Wøien Hansen og Marte Slagsvold Winsvold, forfatterne av rapporten.

I prosjektet Fremtidens frivillige beredskap undersøker de hvordan endringer og trender i samfunnet påvirker fremtidens frivillige beredskap og de frivilliges rolle i beredskapen. I dag publiseres den andre delrapporten fra prosjektet, skrevet på oppdrag for Røde Kors.

–  I denne rapporten har vi tegnet et bilde av dagens situasjon i Beredskaps-Norge, med vekt på de frivilliges rolle og hva vi kan forvente oss av fremtiden, sier Wøien Hansen.

I fremtiden forventes det både flere hendelser og flere større hendelser blant annet som følge av klimaendringene.

Flere hetebølger, mer styrtregn, matkriser, epide­mier, antibiotikaresistens, atomtrusler og mulig bortfall av kommunikasjons­utstyr, for eksempel som følge av solstorm eller cyberangrep, er hendelser vi kan og vil møte. Samtidig er det også en utfordring at befolkningen blir eldre og derfor også gjerne mer sårbare når en hendelse inntreffer, sier Winsvold.  

Analyserer fremtidens beredskapsbehov

Mens delrapport én fra prosjektet så på trender som antas å påvirke fremtidig behov for beredskap, ser den nye rapporten disse trendene i sammenheng med trender som påvirker samfunnet, Røde Kors’ og andre frivillige organisasjoners kapasitet til å møte fremtidens beredskapsbehov.

I rapporten bruker forskerne data samlet inn gjennom intervjuer med offentlige og frivillige beredskapsaktører i Norge og spørreundersøkelser til frivillige og ledere i Røde Kors.

Ved hjelp av vårt eget innsamlede datamateriale, sekundærlitteratur på feltet og strategisk fremtidstenkning løfter og drøfter vi en rekke aktuelle problemstillinger som Beredskaps-Norge generelt og frivilligheten spesielt vil møte på fremover, sier Wøien Hansen.

Dagens beredskapskapasitet vil ikke være tilstrekkelig

Felles for alle informantgrupper er at de forventer at beredskapspresset vil være større i fremtiden, og at de mener at dagens beredskapskapasitet ikke nødvendigvis vil være tilstrekkelig.

For å møte fremtidens utfordringer er det derfor nødvendig at beredskapskapasiteten oppskaleres både blant offentlige etater og blant de frivillige.

Eksempler på en slik oppskalering for frivillig sektor kan være en mobilisering av flere frivillige, frigjøring fra andre ikke-akutte oppgaver, slik som drift, kompetanseheving og mer ressurser til moderne utstyr og gode kommunikasjonssystemer, sier Winsvold.

For offentlig sektor kan en slik opprustning innebære å vie mer ressurser til den kommunale beredskapen, som for eksempel flere ansatte, utdyper Wøien Hansen.

På tvers av sektorene er det behov for bedre og samkjørte systemer for hendelseshåndtering og utkalling, og flere samøvelser og samevalueringer for å kunne optimalisere innsatsen når det faktisk gjelder.

Beredskap er en krevende form for frivillighet

Intervjuer med de frivillige i Røde Kors og i andre organisasjoner som driver med frivillig beredskap, viser at én motivasjonsgrunn peker seg ut, og det er ønsket om å hjelpe – hjelpe til, hjelpe andre, hjelpe når det trengs hjelp. Undersøkelsene viser at de frivillige er høyt motiverte til å drive med beredskapsarbeid.

Beredskapsfrivillighet er en spesielt krevende form for frivillighet, og samvirkemodellen i Norge baserer seg på at de frivillige organisasjonene klarer å rekruttere, lære opp og beholde de frivillige, sier Wøien Hansen.  

Dermed er det avgjørende at de frivillige er motivert for å fortsette å bruke av sin fritid til beredskapsarbeid i fremtiden. Det finnes ikke systematisk forskning på beredskapsfrivillige som gruppe og deres motiver for drive med denne typen frivillighet. Denne rapporten bidrar derfor også til å fylle et kunnskapshull, avslutter Winsvold.

Målet med analysene i rapporten er å lage et bredt kunnskapsgrunnlag som kan brukes i planleggingen av fremtidens frivillige beredskap. Kunnskapsgrunnlaget skal også munne ut i noen klare anbefalinger som gjør oss bedre egnet til å møte beredskapsbehov i fremtiden og styrke beredskapen i samfunnet.

Disse anbefalingene løftes frem og samles i en siste rapport som publiseres av Røde Kors tidlig i 2023 på bakgrunn av begge de tidligere delrapportene fra prosjektet.

Emneord: Frivillighet Av Erika Bruun
Publisert 24. okt. 2022 08:15 - Sist endret 24. okt. 2022 15:32