Dorina Damsa er ny forsker på ISF

Dorina har tatt med seg sitt antropologiske blikk fra internasjonale organisasjoner til nordisk fengselsvesen. Nå vil hun drive migrasjonsforskning på ISF.

Bilde av Dorina Damsa, forsker ved Instituttt for samfunnsforskning

De siste årene har det foregått en utvikling i Norge der utlendingsrett og strafferett i større grad anvendes om hverandre. I forskningen sin har Dorina Damsa tatt for seg hvordan en slik praksis brukes av nordiske velferdsstater for å beskytte egne grenser.

– Skillet mellom strafferett og utlendingsrett viskes ut på en måte som legger grunnlaget for et todelt rettssystem. For statsapparatet blir det en beleilig måte å begrense enkelte gruppers tilgang på privilegiene som et statsborgerskap fører med seg. Og på overordnet nivå bidrar det til å opprettholde global ulikhet. Håndheving av grenser går ofte foran rettighetene til de det gjelder, sier Dorina.

Straff og grenser

Etter en master i internasjonale sikkerhetsstudier ved Universitet i St. Andrews reiste Dorina til NATO i Brüssel for å jobbe med sivil beredskap. 

– Jeg oppdaget at jeg var mest interessert i å undersøke problemer fra et humanitært perspektiv fremfor et sikkerhetspolitisk perspektiv. Dessuten ble jeg ikke kvitt den antropologiske grunninnstillingen. Jeg ville undersøke hvordan folk erfarte de institusjonelle regimene de tok del i, forteller hun.

Dette førte Dorina til Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo. Senere, ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, jobbet hun blant annet med Katja Franko og hennes teori om «bordered penality».

Franko argumenterer for at de nordiske rettstatene har to sider. En for statsborgere, der straff er knyttet til ideen om tilbakeføring til samfunnet, og en for de uten statsborgerskap, der straff brukes som et verktøy for eksklusjon.

Feltstudier i norske og danske fengsler

– Jeg ville supplere den teoretiske litteraturen med en undersøkelse av hvordan rettssystemet opplevdes av kvinner uten statsborgerskap, forklarer Dorina.

Som del av doktorgradsprosjektet sitt gjorde Dorina derfor omfattende etnografiske undersøkelser i danske og norske fengsler og humanitære organisasjoner. De hun intervjuet forklarte at kategorier som kjønn, etnisitet og klasse preget hvordan de ble behandlet og hvordan de etter hvert også forsto seg selv. Dorina konkluderte med at de nordiske straffesystemene på denne måten bidro til å underbygge sosial ulikhet.

– De innsattes usikre posisjon i randsonen av de norske og danske rettstatene preget dem dypt. Samtidig så jeg hvordan de utviklet strategier for å unndra seg statens definisjonsmakt. De nektet å la staten gripe inn i livsplanene sine, sier Dorina.

Fremtidig forskning

Frem til nå har Dorina først og fremst forsket på sammenhengen mellom statsborgerskap og straff, men hun gleder seg til å begi seg ut på andre områder som forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

– Det er ikke bare i rettssystemet at vi ser en forsterking av sosial ulikhet. Det gjelder også på arbeidsmarkedet og i møte med velferdsstaten.

Hun ser frem til å ta del i ISFs prosjekter VULNER og INTERFLY, som tar for seg henholdsvis sårbarhet hos flyktninger og integrering av flyktninger i norske kommuner. 

Vi ønsker Dorina velkommen til ISF!

Emneord: Migrasjon, Likestilling Av Jo Forbord Stavdal
Publisert 13. mai 2022 10:03 - Sist endret 16. mai 2022 14:09