Sara Seehuus er ny ISF-forsker

Vår nye kollega skal blant annet forske på kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsvalg.

Portrettbilde av Sara Seehuus

Foto: Karin Kraglund

Norge har på mange områder blitt et langt mer likestilt land de siste tiårene. Likevel er det fortsatt slik at gutter og jenter i stor grad velger ulike utdanninger, og det store flertallet av arbeidstakere jobber i et yrke som er enten kvinne- eller mannsdominert. Hvorfor er det slik? Det er et av spørsmålene vår nyansatte forsker Sara Seehuus skal jobbe med i årene som kommer.

– Som sosiolog har jeg alltid vært interessert i temaer knyttet til sosial ulikhet. Det er fortsatt flere interessante og ubesvarte spørsmål når det gjelder kjønnsforskjeller i utdannings- og yrkesvalg, forteller Sara.

Hva skaper kjønnsforskjeller i utdanningsvalg?

Sara leverte doktoravhandlingen sin ved OsloMet 5. mars. Ti dager senere hadde hun sin første arbeidsdag som fast ansatt ved ISF, hvor hun tidligere har vært vitenskapelig assistent.

I doktoravhandlingen brukte hun data fra registre og surveyeksperimenter til å undersøke betydningen av fire ulike faktorer som kan fremme eller motvirke kjønnsforskjeller i utdanningsvalg: Individuelle preferanser, kulturelle oppfatninger, sosial bakgrunn og den økonomiske avkastningen som utdanningen gir.

De to første årene ved ISF skal Sara ha en postdoktorstilling på prosjektet Determined to Succeed, hvor hun skal forske på kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner.

Hvorfor gjør jenter det bedre på skolen?

I hovedsak gjør jenter det litt bedre på skolen enn gutter, men forskjellene varierer blant annet mellom ulike fag, måletidspunkt, og mellom standpunkt- og eksamenskarakterer. Sara skal særlig se på hvordan spørsmål knyttet til motivasjon og insentiver kan påvirke disse karakterforskjellene.

– Som hovedregel er det bedre betalte jobber for personer med lav utdanning i de delene av arbeidslivet som er mannsdominerte. Samtidig krever mange av de største kvinnedominerte yrkene høyere utdanning. Gitt at mange velger kjønnstypiske utdanninger kan dette gi jenter større insentiver til å skaffe seg skolekarakterer som åpner for å ta høyere utdanning, forklarer Sara.

Hun understreker imidlertid at kjønn ikke kan studeres isolert fra andre sosiale kjennetegn i slike spørsmål. Mens karaktergjennomsnittet for gutter trekkes ned av at gutter med lavt utdannede foreldre i snitt får dårligere karakterer enn andre grupper, trekkes gjennomsnittet for jenter opp av at jenter med foreldre som har lang høyere utdanning i snitt gjør det litt bedre enn alle andre.

– Det viser at vi må forstå hvordan kjønn virker i samspill med andre sosiale faktorer som for eksempel familiebakgrunn, sier Sara.

Utdanning og arbeid i kjønnsperspektiv

I tillegg til denne forskningen skal Sara også bidra på prosjekter for Core – senter for likestillingsforskning. Etter hvert håper hun å utvide forskningen på utdanningsvalg med å fordype seg i spørsmål om det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, med et helhetlig blikk på sammenhengen mellom utdanning og yrkeskarriere i et kjønnsperspektiv.  

– Jeg vil gjerne også forske på andre former for sosial ulikhet og ta med meg kjønnsperspektivet til andre temaer som for eksempel ytringsfrihet og offentlig debatt, legger hun til.

Vi ønsker Sara velkommen til ISF!

Emneord: Likestilling Av Hallvard Kvale
Publisert 8. apr. 2021 15:32 - Sist endret 8. apr. 2021 15:32