Økende bruk av utsetting og innleie i norske bedrifter

Bruken av underentreprenører og innleid arbeidskraft i norske foretak har gått opp siden 2005, viser ny ISF-rapport.

Rapportforside

En økende andel av budsjettene som norske foretak brukte på arbeidskraft i perioden 2005-2019 gikk til underentreprenører og innleid arbeidskraft, viser en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning. Målt som andel av foretakenes totale kostnader til arbeidskraft, har bruken av innleie og underentreprenører gått opp fra i underkant av 6 prosent til litt over 8 prosent i perioden.

I rapporten bruker forskerne Trond Flaarønning, Maria Forthun Hoen og Marte Strøm regnskapsdata til å kartlegge omfanget av utsetting av arbeid i norske foretak.

– Analysene våre viser blant annet at det å bruke underentreprenører og innleid arbeidskraft til å sette ut arbeid har interessante sammenhenger med bedriftenes lønnsomhet og lønnsforskjellene mellom ulike typer arbeidere, forteller Marte Strøm.

Flere foretak benytter innleie/underentreprenører

På 1980-tallet begynte bruken av underentreprenører og innleie for alvor å bli mer vanlig i mange store selskaper internasjonalt, forteller Strøm. Støttefunksjoner som for eksempel renhold og kantinedrift ble satt ut til underleverandører, slik at selskapet kunne konsentrere driften om kjerneoppgavene. Etter hvert har det blitt mer vanlig å også sette ut enkelte kjerneoppgaver til underselskaper.

Marte Strøm

– Et aktuelt eksempel er flyselskaper som leier inn kabinansatte fra underleverandører, utdyper Strøm.

I Norge er bygge- og anleggsbransjen, ikke overraskende, høyt opp på statistikken over bransjer som i stor grad setter ut arbeidsoppdrag til underleverandører. Innen bygg og anlegg utgjorde innleie og underentreprenører over 18 prosent av foretakenes arbeidskraftkostnader i 2019.

– Økningen som vi finner i perioden fra 2005 til 2019 gjelder imidlertid for de fleste bransjer, understreker Strøm.

Hun forteller at analysene deres viser at andelen av norske foretak som benytter seg av innleie/ underentreprenører også har økt. I 2006 var innleie en del av arbeidskraftkostnadene i én tredel av alle norske foretak. I 2018 hadde tallet økt til nesten halvparten.

Henger sammen med lønnsomhet og arbeidsbetingelser

Forskerne har også sett på hvordan bruken av innleie og underentreprenører henger sammen med foretakenes lønnsomhet og arbeidernes betingelser. For foretakene henger denne typen spesialisering sammen med god lønnsomhet, sier Strøm.

– Våre analyser viser at foretak som setter ut en større andel av arbeidet har høyere driftsmarginer, høyere driftsinntekter og større markedsandeler, utdyper hun.

Fra arbeidstakernes perspektiv tyder mye på at utviklingen bidrar til økende ulikhet. Bedrifter som i større grad bruker innleie eller underentreprenører har høyere timelønn blant de fast ansatte og færre fast ansatte med lav utdanning eller innvandrerbakgrunn, forteller Strøm.  Det kan tyde på at det oppstår et skille mellom privilegerte, fast ansatte «kjernearbeidstakere» i disse selskapene og lavere lønnede arbeidere hos underleverandørene som er i hard konkurranse om oppdragene som settes ut, fortsetter hun.

– For å forstå den økende ulikheten i arbeidsmarkedet, er det derfor viktig å også ha et blikk for ulikheter som kommer som følge av økt bruk av innleie og underentreprenører, avslutter Marte Strøm.

Klikk her for å lese hele rapporten Utsetting og atypisk arbeid i foretak.

Les også forskernes kronikk i Dagens Næringsliv: Økt ulikhet mellom bedrifter – og mellom grupper av arbeidstakere

Emneord: Arbeid Av Hallvard Kvale
Publisert 6. des. 2021 20:20 - Sist endret 6. des. 2021 20:25