Nytt nummer av Tidsskrift for samfunnsforskning

Hvor godt forstår folk egentlig tallene som beskriver kreftrisikoen ved solarium og inntak av rødt kjøtt, spør Ottar Hellevik i en av artiklene.

Utsnitt av tidsskriftforsiden

Årets andre nummer av Tidsskrift for samfunnsforsking er ute i dag, med artikler om rapportering og formidling av helserisiko, samepolitikkens rolle i næringsutvikling og modernisering i nord, og om forholdet mellom «gullaldersosiologien» og den kritiske kriminologien og rettssosiologien.

I tillegg inneholder nummeret en forskningskommentar om bekymringsmeldingens betydning for samarbeidet mellom barnevernet og andre instanser, samt to bokanmeldelser. Alt innholdet er åpent tilgjengelig hos Idunn.

Hvor godt forstår vi risiko?

Mediene bruker ofte relative tall når de for eksempel beskriver livsstilsfaktorers betydning for kreftrisiko. Hvis de absolutte tallene sier at kreftrisikoen øker fra 0,6 til 0,9 prosent høres det tross alt mer spektakulært ut å skrive «50 prosent økt kreftrisiko».

Ottar Hellevik presenterer i artikkelen «Rapportering og formidling av risiko. Surveyeksperiment om hvordan absolutte og relative mål oppfattes» resultatene fra surveyeksperimenter som undersøker folks forståelse av risikoen for hudkreft og tarmkreft. Han finner at det har en betydning om risikoen presenteres som en relativ eller absolutt forskjell, men at betydningen er mindre enn forventet.

Samtidig er respondentenes bekymring for kreftrisikoen ved henholdsvis solarium og inntak av rødt kjøtt ikke i tråd med informasjonen de fikk om absolutt risiko. En mulig forklaring, ifølge Hellevik, er at risikoinformasjonen er vanskelig å forstå og derfor overstyres av respondentenes forhåndsoppfatninger.

Samepolitikk, næringsutvikling og modernisering i nord

Fremveksten av Sametinget og andre samiske institusjoner de siste tiårene har bidratt til at samiske rettigheter er blitt styrket. I artikkelen Samepolitikkens plass i utviklingsprosesser i nord drøfter Elisabeth Angell, Sveinung Eikeland og Per Selle tre hovedtyper for samepolitisk påvirkning på ulike nivåer: Den ene handler om interne samiske institusjoner og samfunnsliv, den andre gjelder lokal og regional samfunnsutvikling og den tredje henger sammen med større og mer globaliserte utviklingsprosesser.

Forfatterne finner at grensene mellom disse tre er blitt mer porøse. Samepolitikken spiller en stadig viktigere rolle i økonomiske utviklingsprosesser på lokalt og regionalt nivå, og etter hvert også i de globaliserte økonomiske moderniseringsprosessene. Den økonomiske globaliseringen setter samtidig samepolitikkens sterke tradisjonsorientering under stadig sterkere press.

Forskernes brudd med samfunnskontrakten

Den «kritiske» generasjonen av forskere som inntok akademia på 1970-tallet brøt med universitetenes samfunnskontrakt fra sosiologiens «gullalder», hevder Nicolay B. Johansen i artikkelen «Bruddet med samfunnskontrakten. Om forskjellen mellom gullalderen og den kritiske tradisjonen innenfor kriminologi og rettssosiologi».

Johansen argumenterer i artikkelen mot Gunnar Aakvaags syn om at den kritiske sosiologien er en variant av «gullaldersosiologien». Han mener at de kritiske samfunnsforskernes krav om at sosiologien skulle ta de underpriviligertes side og stå i opposisjon til de rådende maktforholdene, markerte et brudd som resulterte i noe kvalitativt nytt. Ved å ta for seg utviklingen innen rettsosiologi og kriminologi, mener Johansen at han kan demonstrere hvordan denne overgangen skjedde og hvordan den henger sammen med hvordan forskerne definerte sin egen rolle.

Forskningskommentar og bokanmeldelser

TfS-nummeret inneholder også en forskningskommentar og to bokanmeldelser. Forskningskommentaren er skrevet av Janne Paulsen Breimo, Johans Tveit Sandvin, Christian Lo og Cecilie Høj Anvik, og har tittelen «Bekymret eller ikke bekymret – er det spørsmålet? En analyse av bekymringsmeldingens betydning for samarbeidet mellom barnevernet og andre tjenesteytende instanser».

Øivind Bratberg anmelder tre bøker under samletittelen «Samfunnsforskerens møte med tekst»: Kristin Asdal og Hilde Reinertsens Hvordan gjøre dokumentanalyse. En praksisorientert metode, Marte Blikstad-Balas og Johan L. Tønnessons Inn i sakens prosa og Nils Giljes Hermeneutikk som metode. En historisk introduksjon.

I tillegg anmelder Harald Baldersheim Distriktspolitikkens historie i Norge av Håvard Teigen

Klikk her for å lese alle artiklene gratis hos Idunn.

Av Hallvard Kvale
Publisert 23. apr. 2021 08:39 - Sist endret 23. apr. 2021 08:39