Ny ISF-forsker: Maria Forthun Hoen

Vår nye kollega er ikke redd for debatt om forskningen sin. De mest spennende spørsmålene er ofte der det er uenighet og behov for mer kunnskap, mener arbeids- og velferdsforsker Maria Forthun Hoen.

Bilde av Maria Hoen med sitat fra artikkelen

Forskning på arbeidslivet kan høres ut som trauste saker. Sannheten er at dette er et felt med en rekke politisk lettantennelige spørsmål: Hvordan påvirkes lønn og arbeidsvilkår av innvandring? Er økt bruk av midlertidige ansettelser et springbrett eller en blindvei for dem som står uten fast jobb? Og kan man redusere andelen trygdede og sykmeldte uten å straffe dem som trenger hjelp?

ISFs nye forsker, samfunnsøkonomen Maria Forthun Hoen, står faglig sett midt i flere av disse debattene – og hun gjør det med entusiasme.

– Det er kjempegøy at det er interesse for det vi forsker på! Jeg ønsker at forskningen vår skal tas i bruk, og ikke bare være tilgjengelig i et spisset, lite tidsskrift. Dessuten gjør både kritikk og positive tilbakemeldinger at vi blir bedre til det vi gjør, understreker hun.

Har allerede skapt debatt

Maria har nylig levert doktoravhandlingen sin ved Frischsenteret, og disputerer i mai. Innholdet i en av artiklene i avhandlingen er allerede kjent for dem som følger den politiske debatten: Sammen med Frisch-kollegene Knut Røed og Simen Markussen publiserte hun i 2019 en analyse av hvordan innvandring påvirker den sosiale mobiliteten i samfunnet.

Enkelt fortalt fant de tre forskerne at innvandring fra lavinntektsland reduserer den sosiale mobiliteten for nordmenn født inn i lavinntektsfamilier, sannsynligvis fordi kampen om jobbene blir hardere for denne gruppen. Måten analysen var gjennomført på, startet imidlertid en samfunnsøkonomisk metodedebatt som fikk omfattende oppmerksomhet i mediene.

– Disse diskusjonene var både interessante og lærerike for oss, og artikkelen som vi er i ferd med å publisere internasjonalt nå er blitt bedre som et resultat av dem, forteller Maria.

Effektene av arbeidsinnvandring

I en annen artikkel i avhandlingen ser Maria på hvordan den økte arbeidsinnvandringen etter EU-utvidelsen i 2004 har påvirket norskfødte arbeidere. Ved å sammenligne yrker med ulik grad av krav til norsk språkkompetanse, kunne hun identifisere hvilke effekter ulike nivåer av østeuropeisk arbeidskraft har fått i forskjellige yrker.

– Tallene viser at lønns- og sysselsettingsutviklingen for norskfødte arbeidere har vært mindre positiv i yrker hvor det har kommet mange EU-arbeidsinnvandrere enn i andre yrker. Men dette betyr ikke nødvendigvis at noen har fått det verre enn før – det jeg har sett på er relative forskjeller mellom yrker, understreker hun.

EU-utvidelsen er ett eksempel på en omfattende samfunnsendring som økonomer liker å analysere for å tallfeste effektene av endringen. Maria fremhever de plutselige grenserestriksjonene i forbindelse med koronaviruset som et annet interessant studieobjekt.

– I alle de fem søknadene jeg var med på å sende til Forskningsrådet nå i februar var en større eller mindre del av prosjektet å se på ulike spørsmål knyttet til konsekvensene av koronaepidemien, smiler hun.

Interessert i arbeidstakerne

Hos ISF skal Maria blant annet være med på et prosjekt som ser på alternative tilknytningsformer i arbeidslivet, som midlertidige ansettelser, selvstendig næringsvirksomhet og arbeid gjennom bemanningsbyråer. På spørsmål om andre saksfelter hun også gjerne vil forske på er hun ikke vanskelig å be:

– Jeg synes blant annet det er veldig spennende å se på tilbudssiden av arbeidsmarkedet, altså spørsmål knyttet til arbeidstakerne, sier hun.

I rask rekkefølge ramser hun opp en rekke felter hvor hun gjerne vil grave mer i hvordan arbeidstakerne tilpasser seg regelverk og systemer: Fagorganisering og likelønn, samt trygd, pensjon og andre velferdsordninger.

I tillegg fremhever hun et av de mest omdiskuterte spørsmålene i debatten om arbeidslivet: Hvordan kan vi få flere langtidssykmeldte arbeidstakere tilbake i jobb på hel- eller deltid? At også dette er en lettantennelig debatt, lar hun seg ikke skremme av:

– Vi forskere skal jo ikke bare slå inn åpne dører. De mest spennende spørsmålene er ofte der det er uenighet og behov for mer kunnskap. En viktig jobb for forskningen er å opplyse disse debattene.

Emneord: Arbeid, Velferd Av Hallvard Kvale
Publisert 1. mars 2021 08:44 - Sist endret 1. mars 2021 08:44