Ny bok om lokalvalget i 2019

Saker som bompenger, klima og kommunereform preget lokalvalget i 2019 og bidro til rekordhøy valgdeltakelse. Les om hovedfunnene fra en ny bok om valget.

Bokforside og sitat fra artikkelen

Lokalvalget i 2019 ble kjennetegnet av høy valgdeltakelse, mobilisering og protest, med saker som bompenger, klima og kommunereform høyt på dagsordenen. Valgdeltakelsen på 65 prosent var rekordhøy – opp rundt fem prosentpoeng fra 2015, og høyere enn ved noe annet lokalvalg siden 1991.

I dag lanserer forskere fra Institutt for samfunnsforskning, NORCE, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Høgskulen i Volda en bok som presenterer ny forskning om det siste kommune- og fylkestingsvalget: Lokalvalget 2019. Nye kommuner – nye valg? Boken utgis med åpen tilgang hos Cappelen Damm Akademisk, og kan leses gratis på nett.  

– Lokalvalget i 2019 bestod av 356 kommunestyrevalg og ti fylkestingsvalg. Analysene våre av alle disse lokale valgene utgjør til sammen en statusrapport for det norske lokaldemokratiet, sier Signe Bock Segaard. Hun har redigert boken sammen med Jo Saglie og Dag Arne Christensen.

Lokale saker er viktigst

De norske lokalvalgundersøkelsene har blitt gjennomført siden 1995 ved Institutt for samfunnsforskning. Den langvarige innsamlingen av data gjør det mulig for forskerne å identifisere lange linjer og utviklingstrekk i den norske lokalpolitikken.

Ett langsiktig utviklingstrekk som forskerne understreker, er at ideen om at det skjer en nasjonalisering av lokalvalgene, ikke stemmer. Nasjonale saker har betydning for velgerne, men de siste tiårene er lokale saker blitt stadig viktigere ved lokalvalgene.

– 47 prosent av velgerne ved dette lokalvalget sa at lokale saker hadde størst betydning for hva de valgte å stemme. Bare 16 prosent la mest vekt på rikspolitiske saker, utdyper Jo Saglie.  

Klima var viktigste sak for flest

Signe Bock Segaard
Signe Bock Segaard

Den omdiskuterte kommunereformen bidro til å engasjere velgerne i 2019, særlig i små kommuner som ble slått sammen. For flere velgere ble dette lokalvalget spesielt, fordi de skulle stemme inn kommunestyremedlemmer i en helt ny, sammenslått kommune som skulle se dagens lys først noen måneder etter valget.

– Kommunereform var en engasjerende sak for mange velgere, men vi ser at andre saker også var viktige for folk på valgdagen, forteller Segaard.

Da forskerne ba velgerne oppgi den ene saken som var viktigst for deres stemmegivning, nevnte 15 prosent klima og miljø – opp hele sju prosentpoeng siden forrige lokalvalg. Skole var den viktigste saken for flest velgere i 2015, men hadde høyest prioritet for litt færre i 2019: ni prosent. Åtte prosent svarte at den viktigste saken for dem var bompenger.

Kommunereform viktigst for velgere i små kommuner

Velgerne i de største kommunene (60 000 eller flere innbyggere) svarte i særlig grad at klima og miljø var svært viktig for dem. Bompenger ble i større grad fremhevet som svært viktig i middels store og store kommuner. Kommunesammenslåing ble nevnt som viktigst blant flere i de små kommunene.

Prioriteringen av klima- og miljøsaken er preget av en betydelig generasjonskløft. Unge velgere mellom 18 og 30 år svarer i langt større grad enn de eldre at denne saken er viktig for dem.

– Ikke minst gjelder dette blant unge kvinner, hvor så mange som 40 prosent svarte at klima og miljø var den viktigste saken for dem da de stemte i 2019, utdyper Segaard.

Mer oppdelt og fragmentert partisystem

For partiene var lokalvalget i 2019 et endringsvalg, hvor velgerne flyttet mellom partiene og skapte et mer oppdelt og fragmentert partipolitisk system. Senterpartiet gjorde sitt beste kommunestyrevalg noensinne, og gikk frem 5,9 prosentpoeng fra valget 2015.

Jo Saglie
Jo Saglie

– Senterpartiets vekst kom ikke minst i Nord-Norge, der partiet samlet opp mange velgere som Arbeiderpartiet tapte, sier Saglie.

Arbeiderpartiet, på sin side, gjorde sitt dårligste kommunestyrevalg siden partisplittelsen i 1920-årene. Kristelig Folkeparti fikk den laveste oppslutningen siden partiet ble landsomfattende i 1945. MDG og Rødt gjorde, i likhet med Senterpartiet, sine beste lokalvalg noensinne.

– Det var imidlertid store variasjoner mellom kommunene. Valgvinnerne nasjonalt tapte velgere i et betydelig antall kommuner, mens taperne på landsbasis opplevde lokal framgang flere steder, påpeker Saglie.

Senterpartiet hadde mest lojale velgere

Valgvinneren Senterpartiet var det partiet som beholdt den største andelen av sine 2015-velgere ved kommunestyrevalget: partiet hadde en velgerlojalitet på 73 prosent. Til tross for tilbakegangen beholdt Arbeiderpartiet så mye som 59 prosent av velgerne fra forrige valg.

Rødt, SV og MDG hadde mindre lojale velgere enn Ap, men gjorde likevel gode valg fordi de vant mange velgere som hadde stemt på andre partier ved forrige valg. Blant annet var det en betydelig utveksling av velgere internt mellom disse tre partiene.

– Venstre hadde, med 32 prosent, den laveste velgerlojaliteten, som de også hadde ved valget i 2015. Partiet tapte særlig mange velgere til MDG, sier Saglie.

Klikk her for å lese hele boken Lokalvalget 2019. Nye kommuner – nye valg?

Emneord: Valg og demokrati Av Hallvard Kvale
Publisert 23. juni 2021 08:09 - Sist endret 23. juni 2021 08:09