Årets første nummer av Tidsskrift for samfunnsforsking er ute i dag, med artikler om minoritetsungdommers restriksjoner fra foreldrene, fedres arbeidsinnsats i familien og konsekvensene av bankkriser – samt et symposium om strukturell rasisme. Alt innholdet er åpent tilgjengelig hos Idunn.
Hvor mye foreldrerestriksjoner opplever minoritetsungdommer?
Tidligere studier har vist at minoritetsforeldre oftere enn majoritetsforeldre legger begrensninger på ungdommer, og særlig på jenter. Ingrid Smette, Christer Hyggen og Anja Bredal undersøker i artikkelen «Foreldrerestriksjoner blant minoritetsungdom. Omfang og mønstre i og utenfor skolen» omfanget av ulike former for foreldrerestriksjoner og hvordan disse varierer med minoritetsstatus, kjønn og alder. I tillegg ser forfatterne på hvilke faktorer som kan bidra til å forklare forskjellene mellom ulike grupper.
De finner blant annet at foreldrenes landbakgrunn, opplevd risiko i nabolaget og religiøs tilhørighet bidrar til å forklare variasjonen, og viser at andelen minoritetsjenter som opplever restriksjoner reduseres lite når jentene blir myndige.
Økende fedreinnsats i hjemmet
Begrepet «den 'uferdige' revolusjonen» brukes for å beskrive hvordan kvinners deltakelse i arbeidslivet har økt mer enn tiden menn bruker til ubetalt husarbeid og omsorg for barn. I artikkelen «Den «uferdige» revolusjonen. Hva betyr utdanning for fedres familiearbeid?» viser Anne Lise Ellingsæter og Ragni Hege Kitterød at utviklingen tross alt går i riktig retning.
Basert på analyser av fire undersøkelser av befolkningens tidsbruk, konkluderer de med at fedre brukte mer tid på familiearbeid i 2010 enn i 1980 – både når det gjelder rutinehusarbeid og omsorg for barn. Økningen skjedde i alle utdanningsgrupper, men fedre med lang universitetsutdanning skiller seg ut med mest familiearbeid og høyest endringstempo.
Konsekvensene av bankkriser
Hva er konsekvensene av bankkriser, og hvordan påvirkes disse av de ideologiske finansregimene som krisene skjer innenfor? Geir O. Rønning sammenligner bankkrisene i Norge i 1920-28 og 1988-93 og i Irland, Storbritannia og USA i 2007-2010 i artikkelen «The bad, the good and the ugly. En komparativ analyse av fordelingseffekter av de norske bankkrisene på 1920-tallet og 1990-tallet og bankkrisene under den globale krisa på 2000-tallet».
Analysene hans viser at det fant sted en økning i inntekts- og formuesforskjeller i alle de tre periodene. Fordelingseffektene som var mer direkte knyttet til tapene i banksektoren var imidlertid ulik: I kjølvannet av krisen på 1920-tallet led både staten, bankenes innskytere/kreditorer og deres eiere tap. Tapene etter 1990-tallskrisen ble langt på vei isolert til krisebankenes aksjonærer, mens det hovedsakelig var de berørte statene som måtte bære tapene under den globale krisen.
Rønning mener at strukturelle forskjeller mellom de tre finansregimene i stor grad kan forklare denne forskjellen, i første rekke statenes kapasitet for krisehåndtering og banksektorens relative størrelse og betydning.
Symposium om strukturell rasisme
Tidsskrift for samfunnsforskning har i flere tiår vært en viktig arena for debatten om rasisme i Norge. I kjølvannet av fjorårets Black Lives Matter-protester har TfS-redaktørene invitert et bredt spekter av samfunnforforskere – fra fagfeltene sosiologi, historie, samfunnsgeografi og statsvitenskap – til å belyse spørsmålet om strukturell rasisme.
Resultatet er en knippe tekster som inneholder både kritikk og forsvar av strukturell rasisme som teori – skrevet av Gunn Elisabeth Birkelund, Marta Bivand Erdal, Torkel Brekke, Olav Elgvin, Arnfinn H. Midtbøen, Julia Orupabo og Tore Wig
Bokanmeldelse: Afrika: Fra de første mennesker til i dag
Årets første TfS-nummer inneholder også en bokanmeldelse: Jonas Fossli Gjersø anmelder Tore Linné Eriksens Afrika: Fra de første mennesker til i dag.
