Hvem vil ta vaksine mot koronaviruset?

Personer som følger smittevernrådene og som har høy tillit til myndighetene sier i større grad enn andre at de vil vaksinere seg. Vaksineviljen er lav blant dem som tror på konspirasjonsteorier om vaksinen, men dette gjelder et lite antall av befolkningen.

Flak

Klikk på bildet for å lese brosjyren (bruk fullskjermfunksjonen) eller les brosjyren i PDF-versjon.

 

Et stort flertall av den norske befolkningen vil ta vaksine mot koronaviruset. Hva kjennetegner disse – og dem som er skeptiske til å ta vaksinen?

Dag Wollebæk
Dag Wollebæk

En spørreundersøkelse gjennomført av ISF-forskerne Dag Wollebæk, Audun Fladmoe og Kari Steen-Johnsen har sett på nordmenns vilje til å ta vaksine mot koronaviruset. Forskerne har blant annet undersøkt hvordan viljen til å ta vaksine varierer mellom ulike grupper i befolkningen. Undersøkelsen er del av forskningsprosjektet Pandemic Rhetoric, Trust and Social Media.

– Vi finner noen tydelige kjennetegn ved dem som i størst grad sier at de planlegger å ta koronavaksinen. Blant annet er vaksinevilligheten større blant dem som har stor tillit til myndighetene og dem som har fulgt mange av de anbefalte smittevernrådene for hygiene og sosial distansering, sier Wollebæk.

Undersøkelsen ble gjennomført fra 19. oktober til 10. november 2020. Dette var før Pfizers og BioNTechs vaksine ble godkjent. Nyere tall fra Helsedirektoratet viser at vaksineviljen gikk opp mot slutten av 2020 og begynnelsen av 2021, parallelt med at vaksineringen i Norge startet.

Kvinner mellom 30 og 44 år er mer skeptiske til koronavaksinen

Da forskernes undersøkelse ble gjennomført, før den første koronavaksinen ble godkjent, var tre av fire villige til å vaksinere seg. Vaksinevilligheten varierte imidlertid med kjønn og alder.

De som er eldre enn 60 år eller i en risikogruppe, var mest villig til å ta vaksine mot koronaviruset, mens det var færre i alderen 30 til 44 år som ville ta vaksinen. Menn var også litt mer vaksinevillige enn kvinner, særlig menn over 30 år. Kvinner i alderen 30 til 44 år var den gruppen som var minst villig til å ta koronavaksine, men også blant disse var det et flertall som ville ta vaksinen.

Prosenttall for vaksinevillighet

– Blant dem som sa at de ikke ville ta vaksine mot koronaviruset, var den viktigste årsaken redsel for bivirkninger av vaksinen, forklarer Wollebæk.

Blant dem som var usikre på om de ville ta vaksinen eller hadde bestemt seg for at de ikke ville, svarte nesten 4 av 5 at de var redde for bivirkninger. I tillegg var redsel for at vaksinen ikke er forskriftsmessig utviklet, eller at det er usikkert om vaksinen gir god nok beskyttelse, årsaker til at noen ikke ønsket å vaksinere seg mot koronaviruset.

De som følger smittevernrådene vil ta koronavaksine

De som har tillit til myndigheten svarte i større grad at de ville ta vaksine. Dette gjaldt spesielt de som stoler på at myndighetene ikke skjuler vesentlig informasjon om koronaviruset.

– Blant dem med høyest tillit til myndighetene svarte hele 92 prosent at det er svært eller nokså sannsynlig at de ville ta vaksine. Bare 33 prosent av dem med lavest tillit til myndighetene svarte det samme, forklarer Wollebæk.

Det var også en klar sammenheng mellom å ha fulgt de anbefalte smittevernrådene for hygiene og sosial distansering, og sannsynlighet for å ta vaksine.

– Mange har fulgt flere av smittevernrådene, og disse var mer villige til å vaksinere seg. De mente også i større grad at tiltakene som er innført er forholdsmessige, sier Wollebæk.

For dem som ikke har fulgt like mange smittevernråd var det omvendt: De var ikke like villig til å ta vaksine og mente i større grad at smitteverntiltakene har gått for langt eller at risikoen ved korona er overdrevet.

Mer skeptisk til vaksinen om man tror på konspirasjonsteorier

De som stemmer på FrP og KrF er mindre villige til å vaksinere seg mot koronaviruset enn de som stemmer på andre partier.

– FrP-velgerne har som gruppe flere av kjennetegnene til dem som ikke vil la seg vaksinere: De er kritiske til myndighetenes koronatiltak, de har lavere tillit til myndighetene og følger i mindre grad smittevernråd, utdyper Wollebæk.

En annen faktor som hang sammen med skepsis til koronavaksinen i undersøkelsen, var om man tror på noen av disse konspirasjonsteoriene knyttet til vaksinen:

  • Stråling fra 5G-nettet bidrar til å spre viruset eller gjøre folk syke av covid-19
  • Koronaviruset er del av et program for biologisk krigføring
  • Myndighetene planlegger å implantere en mikrochip i de vaksinerte for å kontrollere dem

– Blant dem som tror helt sikkert på minst én av konspirasjonsteoriene, var bare rundt 2 av 5 villige til å ta vaksinen. Denne gruppen utgjorde 3 prosent av utvalget, avslutter Dag Wollebæk.

Av Hege Kandal
Publisert 21. jan. 2021 12:35 - Sist endret 28. jan. 2021 10:20