Fem ting Bernt Aardal følger med på i årets valgkamp

Bernt Aardal er nylig pensjonert, men på ingen måte ferdig med valgforskningen. Nå kommer han «hjem» til Institutt for samfunnsforskning som professor emeritus.

Bilde av Bernt Aardal med sitat fra artikkelen

– Mye tyder på at finanskrisen reddet regjeringen ved valget i 2009. Det spesielle nå er at koronakrisen varer så lenge, og tiltakene er omstridte. sier Bernt Aardal.

– Jeg sier før hvert eneste stortingsvalg at dette blir ekstra spennende, og det gjelder også i år, fastslår Bernt Aardal.

Norsk valgkamp uten Bernts engasjerte og kunnskapsrike analyser er som lille julaften uten Kvelden før kvelden – knapt noen kan huske en tid hvor det var slik, og ingen ønsker seg tilbake dit. Heldigvis har ikke den nybakte pensjonisten tenkt å sitte med hendene i fanget i valgåret 2021. Han holder blant annet foredrag, oppdaterer statistikken over valg og meningsmålinger på hjemmesiden sin, og svarer på stadige mediehenvendelser.

– Det ble en del avskjedsintervjuer i media i forbindelse med mitt siste valg før pensjonsalderen, i 2019. Enkelte har uttrykt overraskelse over at jeg er her fortsatt, og det kommer det vel bare til å bli mer av, smiler han.

Følelser og politikk

Bernt kom til Institutt for samfunnsforskning for første gang i 1975, som assistent for den legendariske valgforskeren Henry Valen. Siden ble han stipendiat, og fra 1985 leder for valgforskningsprosjektet. Fra 2013 har han vært professor ved Universitetet i Oslo på fulltid. Nå vender han tilbake til ISFs valgforskningsmiljø som professor emeritus.

– Som veteran er det utrolig gledelig å se de yngre forskerne som har tatt over og løfter valgforskningen videre med nye ideer og nytt engasjement. Jeg gleder meg til å jobbe sammen med dem, og er veldig tydelig på at det ikke lenger er jeg som styrer skuta, understreker Bernt.

På ISF skal han blant annet være med på å skrive historien om norsk valgforsknings første 60 år. I tillegg skal han under årets valgkamp videreutvikle et samarbeid med psykolog og statsviter Tor Syrstad hvor de undersøker hvordan følelser påvirker hvordan vi stemmer.

– Stormen av meningsmålinger vil fortsette å bombardere folk med tall og tendenser, valgforskningens bidrag er å se sammenhengene, trekke linjer og vise at ikke alt som skjer er nytt, fastslår Bernt – som ikke var tung å be da vi ba ham liste opp fem ting han vil følge særlig godt med på under årets valgkamp:

Hvor viktig blir sentraliseringsdebatten?

– Debatten om sentralisering har gått i bølger de siste årene, men har skutt fart igjen den siste tiden. Konfliktlinjen mellom sentrumsstrøk og distrikter i Norge er spesiell fordi den går på tvers av en rekke andre politiske konfliktlinjer, noe vi blant annet har sett i EU-avstemningene. Dette gjenspeiles også i Senterpartiets store fremgang i det siste, hvor de har hentet velgere fra nesten alle andre partier, på tvers av de politiske blokkene. Valgresultatet deres vil nok blant annet avgjøres av hvor viktig sentraliseringsspørsmålet er for velgerne på valgdagen.

Hvordan blir forholdet mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet?

– Vi må tilbake til 2002 for å finne like dårlige resultater som Arbeiderpartiet har ligget på i snitt i januar. Det spesielle nå er at de mister flest velgere til Senterpartiet, samtidig som det er ganske sannsynlig at de to skal sitte i regjering sammen etterpå. Vi kan imidlertid se denne utviklingen som et resultat av Senterpartiets vandring mot venstresiden siden 1990-tallet, noe som har bidratt til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke lenger ligger langt unna hverandre ideologisk som de har gjort historisk.

Hvem er statsministerkandidatene?

– I 2005 gikk Arbeiderpartiet i regjering med andre partier for første gang siden samlingsregjeringen i 1945, etter det historisk dårlige valget i 2001. Nå er partiet mindre enn Senterpartiet på enkelte målinger, og noen spør seg om hvem som egentlig skal være de rødgrønnes statsministerkandidat. Men det sitter nok veldig langt inne for Arbeiderpartiet å gi seg på dette, og SV kan bli en joker her. Forholdet mellom SV og Senterpartiet knirker, og en Ap-statsminister kan bli et kompromiss, selv om valgresultatet skulle tilsi noe annet.

Hvilke partier kommer over sperregrensen?

– Akkurat nå har vi fire partier som kjemper mot sperregrensen på fire prosent – og det kan ende med at alle havner under. For øyeblikket ligger Rødt og MDG akkurat rundt fire prosent oppslutning, mens Venstre og Krf ligger godt under. Hvorvidt disse fire ender opp akkurat over eller akkurat under sperregrensen kan avgjøre hvem som kommer til makten og om det blir en flertallsregjering.

Hva betyr pandemien for valgresultatet?

– Som en hovedregel styrker kriser oppslutningen om en regjering, så lenge folk har inntrykk av at situasjonen blir godt håndtert. Våre analyser viste at mye tyder på at finanskrisen reddet regjeringen ved valget i 2009. Det spesielle nå er at krisen varer så lenge, og tiltakene er omstridte. Vil det etter hvert bli mer oppmerksomhet rundt ting som kunne vært gjort bedre? I tillegg ser Høyre ut til å hente mye oppslutning fra krisehåndteringen, mens de andre to regjeringspartiene ikke får det i like stor grad. Vil det skape gnisninger når valgdagen nærmer seg?

Emneord: Valg og demokrati Av Hallvard Kvale
Publisert 5. feb. 2021 08:48 - Sist endret 5. feb. 2021 08:48