Årets tredje Tidsskrift for samfunnsforskning ute nå

Tillitens rolle i våre høymoderne samfunn er ett av spørsmålene som drøftes i det nye nummeret av TfS.

Tidsskriftforside

Årets tredje nummer av Tidsskrift for samfunnsforsking er ute, med artikler om tillitens natur og funksjon, kjønn og omsorg i sykepleierfaget, samt om aktiveringsreformer som del av arbeidslinja.

I tillegg inneholder nummeret to forskningskommentarer, ett debattinnlegg og to bokmeldinger. Alt innholdet er åpent tilgjengelig hos Idunn.

Tillitens natur og funksjon i senmoderne samfunn

Hvilken rolle spiller tillit i høymoderne samfunn som er preget av høy kompleksitet, formaliserte kontrollsystemer og utstrakt bruk av abstrakt og spesialisert kunnskap?

I artikkelen «Tillit, sosial orden og kunnskap. Sosiologiske perspektiver på tillitens natur og funksjon i senmoderne samfunn» bygger Marte Mangset på klassiske sosiologer som Durkheim, Simmels og Luhmann for å utforske tillitens natur og funksjon i senmoderne samfunn, særlig i situasjoner med kunnskapsmangel eller kunnskapsoverflod.

Hun bruker to empiriske eksempler for å vise hvordan tillit brukes pragmatisk for å håndtere kompleksitet og kunnskapsoverflod: systemer for rekruttering av toppbyråkrater i sentralforvaltningen og systemer for evaluering av akademikere.

Kjønn og omsorg i sykepleierfaget

Marianne Inez Liens artikkel drøfter hvordan forståelsen av kjønn og omsorg ved norske sykepleierutdanninger kan bidra til å forklare frafallet av mannlige studenter. I «Mellom universalisme og feminisme: en sosiologisk analyse av kjønn og omsorgsbegrepet i sykepleiefaget» bruker hun både tekstanalyse og kvalitative intervjuer med undervisere for å undersøke hvordan sykepleierutdanningene selv kan sies å bidra til å opprettholde og reprodusere kjønnssegregering i profesjonen.

Lien argumenterer for at omsorgsfeministiske idealer og kvinnesentrering i lærebøker må tas i betraktning når vi diskuterer kjønnssegregering blant sykepleierstudenter. Et kjønnet kompetansehegemoni kan få ekskluderende effekter og legitimere en mannlig outsiderposisjon, argumenterer hun.

Arbeidslinja og støtte til aktiveringsreformer

Den norske arbeidslinja har som mål å holde flest mulig i arbeid og redusere antallet som har behov for trygd og sosialhjelp. Aktiveringsreformene, som er en viktig del av arbeidslinja, er tema i Hanna Bugges «Konsensus om arbeidslinja? Nordmenns støtte til aktiveringsreformer». Målet med aktiveringsreformene er å endre velferdsytelsene så de stimulerer til arbeid i større grad. Aktiveringsreformene inneholder både støttende tiltak, som utdanning, opplæring og arbeidstrening, og restriktive tiltak, som aktivitetskrav hvor stønaden reduseres for dem som ikke deltar på aktiviteten.

Bugge analyserer resultatene fra en spørreundersøkelse, og finner at støtten til både støttende og restriktive tiltak er høy i den norske befolkningen. Personer som har problemer med å forsørge seg selv motsetter seg imidlertid i større grad restriktive reformer, og det samme gjelder dem som identifiserer seg som del av den politiske venstresiden.

Forskningskommentarer, debatt og bokanmeldelser

Forskningskommentaren «Kampen om dagsorden: et historisk tilbakeblikk på stortingsvalgene 1957–2017» er skrevet av Stine Hesstvedt, Johannes Bergh og Rune Karlsen. Terje Hillesund står bak forskningskommentaren «Kulturens rolle i evolusjonen. Teorien om genetisk-kulturell koevolusjon utfordrer samfunnsvitenskapene».

Debattinnlegget «Om insentiv og sånn – motsvar til Steinar Holden og Knut Røed» er skrevet av Kristian Heggebø. Bent Sofus Tranøy anmelder Ola Innsets bok «Markedsvendingen: Nyliberalismens historie i Norge», mens Hallvard Kvale anmelder Aage Rognsaas «Kunsten å formidle forskning. En skriveguide for fagfolk».

Klikk her for å lese alle artiklene gratis hos Idunn.

Publisert 26. aug. 2021 12:53 - Sist endret 26. aug. 2021 12:53