Årets siste nummer av Søkelys på arbeidslivet er ute

Temanummeret om diskriminering tar blant annet for seg diskriminering av funksjonshemmede, gravide, etniske minoriteter og menn i kvinneyrker.

Forekommer etnisk diskriminering på arbeidsmarkedet like ofte som før, og varierer mønstrene mellom land? Blir funksjonshemmede diskriminert i arbeidslivet og hvordan forklarer arbeidsgivere at funksjonshemmede sjeldnere innkalles til intervju? Utsettes menn for diskriminering i kvinnedominerte yrker? Hvilken betydning har resultatet på en formell norskprøve for hvordan arbeidsgivere vurderer søkeres språkkunnskaper?

Dette og mer til kan du få svar på ved å lese årets siste utgave av Søkelys på arbeidslivet, som er et temanummer om diskriminering i arbeidslivet. Alt innholdet er åpent tilgjengelig hos Idunn.

Ikke mindre etnisk diskriminering

I artikkelen Forbigående fenomen eller permanent virkelighet? Etnisk diskriminering i arbeidsmarkedet på tvers av tid, sted og generasjoner undersøker Arnfinn H. Midtbøen og Lincoln Quillian omfanget av etnisk diskriminering i ansettelsesprosesser.

De spør om det, slik den klassiske migrasjonsteorien tilsier, finner sted en gradvis tilpasning mellom majoritet og minoritet, som innebærer at omfanget av diskriminering reduseres med den tiden innvandrere har vært etablert i et land. Eller er diskrimineringen i større grad konstant over tid, slik nyere sosiologisk teori om rasisme tilsier?

Basert på en metaanalyse av 140 felteksperimenter fra 30 land siden slutten av 1960-tallet, finner de ingen tegn til at omfanget av diskriminering er endret over tid. Videre finner de at etterkommere av innvandrere blir diskriminert i samme omfang som innvandrere, og at jobbsøkere med bakgrunn fra Afrika, Asia, Midtøsten og Sør-Amerika oftere blir diskriminert enn jobbsøkere fra Europa.

Menn diskrimineres ved ansettelser i kvinnedominerte yrker

I artikkelen Blir menn utsatt for diskriminering i kvinnedominerte yrker? Undersøker Gunn Elisabeth Birkelund, Avra Janz og Edvard Nergård Larsen om kjønnsdominansen innen yrker påvirker sannsynligheten for at menn og kvinner blir diskriminert ved ansettelser.

Basert på en metaanalyse av felteksperimenter fra seks forskjellige land, gjennomført siden midten av 1990-tallet, finner de en tendens til at menn blir diskriminert ved ansettelser i yrker der majoriteten av de ansatte er kvinner, og denne tendensen øker med graden av kvinnedominans. Innen manndomsinerte yrker finner de ingen slik systematisk sammenheng mellom kjønnsdiskriminering og segregering.

Unge arbeidssøkere i rullestol blir diskriminert

Vegard Bjørnshagen og Kaja Larsen undersøker om funksjonshemmede diskrimineres i arbeidsmarkedet. I artikkelen Diskriminering av funksjonshemmede i arbeidslivet – funn fra et felteksperiment og oppfølgingsintervjuer presenterer de resultater fra det første felteksperimentet om diskriminering av funksjonshemmede i det norske arbeidsmarkedet.

De finner at arbeidssøkere med funksjonsnedsettelser, nærmere bestemt unge rullestolbrukere, blir diskriminert. De innkalles sjeldnere til jobbintervju enn brukere uten funksjonsnedsettelser. Kvalitative intervjuer med arbeidsgiverne viser at noen har forestillinger om at rullestolbrukere er mindre produktive, men bekymringene dreier seg vel så ofte om hvordan en slik ansettelse vil fungere for det sosiale miljøet på arbeidsplassen.

Diskriminering i alle stadier av offentlige ansettelsesprosesser

Prosessen knyttet til ansettelser er mer lovregulert og formalisert i offentlig sektor enn i private bedrifter. I artikkelen Gjennom nåløyne. Forskjellsbehandling i rekrutteringsprosesser i offentlige virksomheter undersøker Mathilde Bjørnset, Erika Braanen Sterri og Jon Rogstad om etniske minoriteter blir diskriminert når offentlige virksomheter ansetter nye arbeidstakere.

De ser på alle stadier i rekrutteringsprosessen; fra innkalling, til gjennomføring av intervju og endelig innstilling av kandidater, og finner at usaklig forskjellsbehandling av etniske minoriteter skjer på alle stadier av prosessen. Studien er basert på et omfattende datamateriale fra avsluttede rekrutteringsprosesser i seks offentlige virksomheter og inkluderer utlysningstekster, søknader og CV-er for individuelle søkere, innstillingsprotokoller og intervjuer med de som deltar i ansettelsesprosessen for virksomhetene.

Forfatterne diskuterer hvordan byråkratiseringen av prosedyren har betydning for om søkere blir diskriminert og på hvilke stadier i rekrutteringsprosessene skjønn og subjektive vurderinger kan gjøre seg mest gjeldende. 

Begrenset tiltro til norskprøven blant arbeidsgivere

At innvandrere har relativt lav sysselsetting og lønn blir ofte forklart med deres manglende språkferdigheter og arbeidsgivers usikkerhet med hensyn til hvor godt de mestrer norsk. Nora Valen, Marianne Takvam Kindt og Mathilde Bjørnset undersøker, i artikkelen Norskprøven: god løsning eller feil problembeskrivelse?, om et formelt system for dokumentasjon av norskferdigheter bidrar til å redusere slik usikkerhet og, i så fall, eventuell statistisk diskriminering av innvandrere.

Formell dokumentasjon blir målt ved at søkeren har bestått den obligatoriske norskprøven i introduksjonsprogrammet. Basert på en survey med vignettdesign finner forfatterne at arbeidsgivere mener innvandrernes egne vurderinger av sine språkferdigheter gir mer relevant informasjon om kandidatens språknivå enn formell dokumentasjon. I kvalitative intervjuer kommer det fram at arbeidsgiverne synes de har for lite informasjon om norskprøven, og også legger vekt på kulturell- og relasjonell kompetanse når de snakker om språk. 

Flere typer forskjellsbehandling knyttet til foreldrepermisjon

Diskriminering knyttet til graviditet og foreldrepermisjon i arbeidslivet er det saksområdet hvor Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) mottar flest henvendelser. I artikkelen Diskriminering? Konsekvenser av graviditet og permisjonsuttak i arbeidslivet retter Tanja Nordberg, Eirin Pedersen og Cathrine Egeland søkelyset mot diskrimineringsvernet ved graviditet og permisjonsuttak.

Kvalitative intervjuer med arbeidstakere og arbeidsgivere i advokat- og utdanningsbransjen tyder på at det er en uklar årsakssammenheng mellom forskjellsbehandling og diskrimineringsgrunnlag og at forskjellsbehandling ofte får kjønnede utfall som ikke omfattes av diskrimineringsvernet. Forfatterne argumenterer for at det er hensiktsmessig å skille mellom negativ forskjellsbehandling som samfunnsproblem og som juridisk problem. 

Sammenheng mellom diskriminering og helse?

I kommentarartikkelen Helsekonsekvenser av diskriminering i arbeidslivet problematiserer og belyser Arild Aambø sammenhenger mellom selvopplevd diskriminering og helse blant innvandrere i Norge. Med utgangspunkt i et datamateriale fra SSB diskuterer han utbredelsen av selvopplevd diskriminering innen flere områder i arbeidslivet og hvordan dette kan relateres til ulike helseproblemer blant innvandrere som bor i Norge.

Han diskuterer funn fra tidligere forskning om helsekonsekvenser av selvopplevd diskriminering opp mot i hvilken grad vi har et arbeidsliv preget av likeverd, og argumenterer for at det trenges for mer forskning om helsemessige konsekvenser av diskriminering i arbeidslivet, både i Norge og internasjonalt. 

Du kan lese hele tidsskriftet åpent tilgjengelig her.

Emneord: Arbeid, Velferd
Publisert 3. des. 2021 08:43 - Sist endret 3. des. 2021 08:43