Hvor mange forventer religiøs tilpasning fra det offentlige?

Mer enn halvparten av Oslos innbyggere forventer at offentlige sykehjem legger til rette for beboeres matpraksiser som følger av tro eller religiøs tradisjon, viser vår nye rapport.

Hvilke forventninger har innbyggerne i Oslo til at det offentlige legger til rette for tros- og livssynsrelaterte preferanser og ønsker på sykehjem, i skole og på andre arenaer? En ny ISF-rapport presenterer resultatene fra en spørreundersøkelse om disse spørsmålene.

I alt 2787 personer har besvart undersøkelsen, som blant annet inneholdt spørsmål om tilrettelegging for matpraksiser, bønn og deltakelse i religiøse ritualer.

– På noen områder forventer et flertall av befolkningen offentlig tilrettelegging, mens det i andre spørsmål er et lite mindretall med slik forventning. Samtidig ser vi noen tydelige mønstre, hvor blant annet kvinner og de yngre i større grad forventer at det offentlige legger til rette for denne typen aktivitet og tilpasning, sier forsker Daniel Arnesen. Han har skrevet rapporten sammen med kollega Vibeke Wøien Hansen, på oppdrag fra Tros- og livssynsutvalget i Oslo.

Forventer tilpasset mat på sykehjem

60 prosent av de spurte svarer at de forventer at offentlige instanser tar hensyn til sykehjemsbeboeres særskilte matpraksiser som følger av tro eller religiøs tradisjon. Noe overraskende er det de som ikke selv er religiøse som i størst grad forventer dette: Mer enn to tredeler av humanister/humanetikere forventer slik tilrettelegging, mens blant de ulike religiøse gruppene er tallet rundt 55 prosent.

Daniel Arnesen
Daniel Arnesen

– Blant kvinner forventer to tredeler slik tilrettelegging av matserveringen, mens halvparten av mennene gjør det. Når vi sammenligner de ulike aldergruppene er det nesten dobbelt så mange av dem under 30 år som forventer slik tilrettelegging som blant dem over 60 år, utdyper Arnesen.

44 prosent har en forventning om at offentlige instanser formidler kontakt til noen de kan snakke med om «de store spørsmålene i livet». Litt flere forventer at sykehjemmet legger til rette for deltakelse i ritualer i regi av tros- eller livs­synssamfunn, mens noen færre – 36 prosent – forventer at det legges til rette for samlinger med forankring i tros- eller livssyns­samfunn på sykehjemmet.

Religiøs tilrettelegging på skolen

Nå det gjelder skolen, svarer litt mer enn en tredel at de forventer at det legges til rette for at elever kan delta i gudstjenester i regi av Den norske kirke i skoletiden. Like mange forventer at det tilrettelegges for at elever kan bruke skolens lokaler til bønn i friminuttene.

– Det er imidlertid ikke mer enn 15 prosent som forventer at skolen formidler invitasjoner fra trossamfunn til religiøse samlinger utenfor skoletiden, forteller Arnesen.

Som tilfellet var på spørsmålene om sykehjem, var det flest som forventet at skolen skulle ta hensyn til matpraksiser som skyldes tro eller religiøs tradisjon – 56 prosent svarte dette. 43 prosent forventer at skolen tar hensyn til elevers fastetider.

Klart flest religiøse er kristne

Statistikk fra Oslo kommune viser at 71 prosent av inn­byggerne er medlem i et tros- eller livssynssamfunn. Flertallet av disse har medlemskap i Den norske kirke. Dette gjenspeiles blant undersøkelsens respondenter, hvor utvalget riktignok er begrenset til de som er 18 år og eldre.  Blant disse respondentene, indentifiserer en tredel seg som kristne. 19 prosent sa at de er ateister, ni prosent er humanister/humanetikere, rundt fire prosent identifiserte seg som muslimer, mens mindre enn én prosent sa at de har henholdsvis jødisk, hinduistisk eller buddhistisk tro. 

– Blant annet muslimer ser ut til å være underrepresentert i utvalget, og vi vet at personer med minoritetsbakgrunn i mindre grad enn resten av befolkningen svarer på slike undersøkelser. I fremtiden kan det være interessert å utdype funnene i denne undersøkelsen med intervjuer av minoritetsgrupper, sier Daniel Arnesen.

Klikk her for å lese hele rapporten Oslos innbyggeres forventninger til kommunens tilrettelegging på tros- og livssynsfeltet.

Av Hallvard Kvale
Publisert 9. juni 2020 09:05 - Sist endret 9. juni 2020 09:05