Folk stoler mer på lokalpolitikere enn rikspolitikere

Likevel sier 20 prosent seg uenig i at kommunens folkevalgte er dyktige folk som vanligvis vet hva de gjør, viser vår nye rapport.

Koronakrisen har understreket viktigheten av at befolkningen har tillit til myndighetene. Dette gjelder også for kommunene, som har hatt en sentral rolle i å formidle og iverksette påbud og anbefalinger om koronaviruset fra myndighetene sentralt. Men hvor mye «goodwill» i form av tillit har lokalpolitikere og kommuneadministrasjon egentlig å gå på når krisen rammer?

En ny ISF-rapport undersøker folks tillit til sentrale lokalpolitiske institusjoner som ordføreren, kommunestyret og kommuneadministrasjonen. Tallene er fra de siste lokalvalgundersøkelsene og fra Difis innbyggerundersøkelse, og er samlet inn før koronaviruset kom til Norge. De gir like fullt et viktig bilde av tillitsfundamentet som lokale myndigheter har å bygge på.

– Resultatene gir flere interessante svar, både om hvordan folks tillit til de lokale maktinstitusjonene har utviklet seg over tid og om hvilke grupper i befolkningen som har mest og minst politisk tillit, forteller ISF-forsker Signe Bock Segaard. Hun har skrevet rapporten sammen med kollega Atle Haugsgjerd, på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Hva er politisk tillit?

En vanlig forståelse av begrepet «politisk tillit» er at det handler om i hvilken grad politikkens virkemåte svarer til velgernes ønsker og forventninger, forklarer Segaard. Som en hovedregel er det bra med høy politisk tillit i et samfunn, men lav tillit til politiske enkeltaktører er ikke nødvendigvis et alvorlig sykdomstegn. Disse kan byttes ut ved neste valg hvis velgerne er misfornøyde.

– Hvis det derimot er mistillit til sentrale politiske institusjoner eller de grunnleggende prinsippene i det politiske systemet, kan konsekvensene av lav tillit være mer alvorlige, sier hun.  

Mer tillit til lokalpolitikerne

Forskernes analyser viser at befolkningen i snitt i dag har høyere tillit til de lokale enn de nasjonale politiske institusjonene og aktørene. Bildet var det motsatte i 2011.

– Folk stoler kort sagt i dag mer på ordføreren og kommunestyret enn på regjeringen og Stortinget, forklarer Segaard.  

På en tillitsskala fra 0 til 10, hvor 10 er det høyeste nivået, skårer ordføreren i snitt 5,8, kommunestyret 5,7 og lokalpolitikere så vel som kommuneadministrasjonen 5,5. Rikspolitikerne og regjeringen skårer 5,0, mens Stortinget skårer 5,5 og statlig forvaltning 5,4.

Befolkningens politiske tillit har blitt litt lavere de siste årene, også på lokalt nivå, etter å ha økt kraftig i etterkant av terrorangrepene mot Oslo og Utøya i 2011. Dagens tillitsnivå tilsvarer omtrent nivået i 2007.

– Sammenlignet med andre land er likevel den politiske tilliten i Norge høy, både på lokalt og nasjonalt nivå, understreker Segaard.

De ressurssterke har mest tillit

Noen grupper skiller seg ut med å ha en systematisk lavere tillit til de politiske institusjonene enn andre. Den høyeste tilliten finner vi blant dem som gjerne regnes som politisk ressurssterke. Litt forenklet er dette middelaldrende, yrkesaktive og personer med høyere utdanning.

På tillitsskalaen fra 0-10 skårer kommunestyret i snitt 6,1 blant dem som har utdanning på universitets-/høyskolenivå, men ikke mer enn 5,3 blant dem som har grunnskole eller ingen utdanning. Kommuneadministrasjonen skårer 5,6 blant de yrkesaktive, og 4,7 blant dem som er arbeidsledige eller mottar andre trygdeytelser.

– Det er også verd å merke seg at den politiske tilliten faller mest blant dem som hadde ganske lav tillit i utgangspunktet, som for eksempel personer med lavere utdanning. Resultatet er en tendens i retning av økende forskjeller i politisk tillit, utdyper Segaard.

Når trues legitimiteten?

Det er avgjørende for et velfungerende lokaldemokrati at befolkningen har tilstrekkelig tillit til det politiske systemet. Tallene i rapporten viser at et lite, men ikke ubetydelig, mindretall uttrykker lite tillit til de politiske institusjonene og aktørene i kommunen sin. 14 prosent sier at de ikke er fornøyd med hvordan lokaldemokratiet deres fungerer. 20 prosent er helt eller nokså uenig i at kommunens folkevalgte er dyktige folk som vanligvis vet hva de gjør.

Når vi vurderer disse svarene må vi for det første ta høyde for at kompetansen hos lokalpolitikere faktisk varierer, påpeker Segaard. Hun understreker også at blind tiltro til det politiske systemet ikke er ønskelig, selv om et visst nivå av tillit er nødvendig.

– Sunn skepsis og evnen til å stille kritiske spørsmål er også en viktig del av et velfungerende lokaldemokrati, sier Signe Bock Segaard.

Klikk her for å lese hele rapporten Politisk tillit, lokaldemokrati og legitimitet: Kunnskapsstatus og utviklingstrekk

Av Hallvard Kvale
Publisert 28. apr. 2020 07:53 - Sist endret 28. apr. 2020 07:53