Erlend Paasche er ny migrasjonsforsker ved ISF

Migrasjonen er i en brytningstid, mener vår nye kollega, som vil kombinere internasjonale og nasjonale perspektiver i forskningen sin.

Bilde av Erlend Paasche

Institutt for samfunnsforskning utvider satsingen på migrasjonsforskning, og den første nyansettelsen er sosiologen Erlend Paasche. Erlend har ti års erfaring med migrasjonsforskning, og en bakgrunn fra Midtøsten-studier. Han har bodd flere år i Midtøsten, og gjort feltarbeid i Syria, Irak, Kosovo og Nigeria.

– Internasjonal erfaring kan være et nyttig utgangspunkt for å forske på et grenseoverskridende fenomen som migrasjon og migranters transnasjonale liv. Målet mitt er å kombinere studier av hva som påvirker internasjonal migrasjon med studier av hvordan Norge og andre europeiske stater best kan balansere ulike, og ofte motstridende, politiske interesser opp mot hverandre, sier Erlend.

Brytningstid for migrasjonsfeltet

Erlend mener at vi lever i en overgangstid hvor flere typer ny teknologi tas i bruk av både migranter og myndigheter, og at vi ennå ikke har sett den fulle effekten av dette.

– På den ene siden spres forestillinger om industrialiserte og fredelige stater, og praktisk informasjon om hvordan man kommer seg dit, på internett og sosiale medier. Det utvider migrantenes sosiale og transnasjonale nettverk. På den andre siden tar stater stadig i bruk ny teknologi som biometrisk identifisering og droner for å stanse irregulære migranter. Vi aner dessuten bare konturene av hvordan stordata og kunstig intelligens vil påvirke grensekontroll, utdyper han.

I tillegg fremhever han en annen tendens som gjør dette til en brytningstid: Stadig flere av de internasjonale institusjonene for flyktningpolitikk er under press. Flyktningkonvensjonen utfordres, og FNs høykommissær for flyktninger har problemer med å hente inn nok penger til å dekke utgiftene. I EU-landene ser vi tendenser til re-nasjonalisering, hvor ideen om åpne grenser internt i Schengen-området har mistet oppslutning flere steder.

Mer selektiv migrasjonskontroll

Det stemmer ikke at den internasjonale migrasjonskontrollen har blitt mer restriktiv, den har snarere blitt mer selektiv, mener Erlend.

– Vertsstater ønsker seg lønnsomme migranter, er under press fra høyrepopulistiske partier, og søker å unngå internasjonale forpliktelser som fremmer mindre lønnsom migrasjon.  

EU har nå skjøvet den ytre grensekontrollen ut fra Europa gjennom avtaler med land som Tyrkia og Libya, for å redusere asylmigrasjon og antallet irregulære migranter. Tyrkias åpning av grensene mot Hellas den siste uken viser imidlertid at denne politikken gjør Europa sårbart og avhengig av autoritære transittstaters velvilje.

– Å forskyve grensene løser noen problemer på kort sikt men skaper også nye juridiske og moralske dilemma, mener Erlend.

Frivillig i flyktningleir

Interessen hans for migrasjonsspørsmål ble vekket da han jobbet som frivillig i en palestinsk flyktningleir i Libanon like etter årtusenskiftet. Denne erfaringen ledet ham til en mastergrad i Midtøstenstudier, hvor han også studerte arabiske språk i Syria og Egypt. Masteroppgaven handlet om den irakiske flyktningkrisen som brøt løs i 2006 og 2007. Da flyktet flere millioner irakere fra den eskalerende volden i hjemlandet, i det som den gang var Midtøstens største flyktningkrise siden den palestinske masseflukten i 1948.

– Jeg intervjuet kristne irakiske flyktninger i Damaskus og drøftet potensialet for at konflikten kunne spre seg fra Irak til Syria. Borgerkrig har en tendens til å spre seg til naboland, sier Erlend.

Doktoravhandlingen hans tok for seg irakisk-kurdisk returmigrasjon fra Europa, og omhandlet både de komplekse beslutningsprosessene til de som bodde i Europa og vurderte å reise tilbake, og reintegreringen til de som dro tilbake.

– Et sentralt funn blant de som prøvde å etablere seg på nytt i det delvis autonome irakisk Kurdistan var betydningen av korrupsjon der. Korrupte ledere og byråkrater dikterte suksesskriteriene for reintegrering. Selv om noen av migrantene dro stor nytte av kjennskap og vennskap virket korrupsjonen også fremmedgjørende blant de fleste. De kom tilbake fra relativt gjennomsiktige og velfungerende stater som Norge, og mange hadde sett frem til å bidra til et nasjonalistisk statsbyggingsprosjekt..

Bred erfaring

Etter mastergraden gjorde Erlend flere konsulentoppdrag for UDI, der han var med på å evaluere ulike programmer for assistert retur av irregulære migranter og asylsøkere som har fått avvist søknaden sin. Han har også gjennomført en evaluering av den juridiske og praktiske implementeringen av et EU-direktiv om migrasjonskontroll på norske flyplasser, på vegne av EU-kommisjonen.

Siden 2016, som postdok ved Institutt for kriminologi og rettsosiologi ved Universitetet i Oslo, har han undervist et eget emne om migrasjonskontroll, og forsket på forståelser av risiko knyttet til irregulær migrasjon og menneskehandel blant nigerianske universitetsstudenter i Benin City.

Kombinasjonen av grunnforskning og anvendt forskning i konsulentoppdrag blir nyttig i arbeidet på ISF, tror han:

– Som migrasjonsforsker er det viktig å vite hvordan migranter fatter beslutninger og hva slags dilemmaer de står overfor, men det er også nødvendig å forstå de ulike hensynene som ligger til grunn for vertsstaters innvandringspolitikk, og hvordan byråkrater, politi og saksbehandlere på førstelinjen oversetter denne politikken i praksis.

For å kompensere for det stillesittende kontorlivet i arbeidstiden, liker Erlend å drive med elvepadling i passe urolige stryk. Han tar gjerne også en løpetur i skogen, og er allerede rekruttert til ISFs lag til Holmenkollstafetten. Vi ønsker Erlend velkommen som ny ISF-er!

Emneord: Migrasjon Av Hallvard Kvale
Publisert 6. mars 2020 12:02 - Sist endret 6. mars 2020 13:01