Det går bra med de eldre på hjemmekontoret

Ny rapport viser at eldre arbeidstakere mestrer digitale møter like godt som yngre, og stort sett er like motivert for jobben som før koronakrisen.

Klikk på bildet for å lese brosjyren med hovedfunn fra rapporten (bruk fullskjermfunksjonen), eller les brosjyren i PDF-format

Flak

Våren 2020 førte koronapandemien til strenge smitteverntiltak i Norge. Skoler og barnehager ble stengt, og store deler av arbeidsstyrken tilbrakte våren på hjemmekontor. Kommunikasjon med kollegaer og omverdenen ble ført over på digitale plattformer. Hvordan har det gått med arbeidstakerne på hjemmekontoret?

I den nye rapporten Eldre arbeidstakere med ny teknologi. Kommunikasjon og motivasjon i arbeidslivet under koronatiltakene undersøker ISF-forsker Anne Skevik Grødem hvordan ulike grupper av arbeidstakere har opplevd økt bruk av hjemmekontor og digitale møteverktøy, og om dette har ført til endring i motivasjon for jobben.

– Tidligere forskning viser at det finnes en forestilling om at eldre har en viss vegring mot ny teknologi generelt, og det virket rimelig å anta at dette ville inkludere vegring mot utstrakt bruk av skjermbasert kommunikasjon under koronakrisen. Undersøkelsen viser imidlertid at dette ikke er tilfellet, sier Grødem.

Eldre mestrer digitale møteverktøy

Mange tror at situasjonen etter 12. mars har vært særlig vanskelig for de eldre. Hele 3 av 5 i undersøkelsen trodde at eldre arbeidstakere synes overgangen til mer bruk av digitale møter har vært vanskelig. Særlig aldersgruppen under 35 år hadde denne oppfatningen.

– I virkeligheten var det bare et fåtall av arbeidstakerne over 55 år som sa at de ikke opplevde de digitale kommunikasjonsverktøyene som lette å bruk, forklarer Grødem.

Nesten 9 av 10 eldre arbeidstakere sa at det er lett å bruke disse verktøyene, som er om lag samme andel som i de yngre aldersgruppene. Selv om flere unge har «fordommer» om at eldre strever med digitale verktøy, har de eldre blitt introdusert for flere digitale nyvinninger opp gjennom årene, understreker Grødem:

– De eldre mestrer digitale kommunikasjonsverktøy like godt som de yngre. Dette kan forklares ved at de som nå er «eldre arbeidstakere», har vært med på rask teknologisk utvikling gjennom tre tiår, og er vant til å lære seg nye arbeidsformer.

Yngre arbeidstakere er mindre motiverte

I følge undersøkelsen er det ikke spesielt mange av de eldre som har opplevd noen endring i motivasjon for jobben etter at hjemmekontor ble en vanlig arbeidsform. 7 av 10 eldre føler seg like motivert for jobben som før. Dette er faktisk flere enn i noen annen aldersgruppe.

– De eldre har altså ikke fått svekket motivasjonen på noen vesentlig måte i kjølvannet av koronatiltakene, men det kan være grunn til bekymring for motivasjonen til de yngste arbeidstakerne, påpeker Grødem.

Nesten en av tre arbeidstakere under 35 år svarte at de opplever mindre motivasjon for jobben som følge av koronakrisen, viser undersøkelsen.

Hvorfor er eldre arbeidstakere mer motivert?

Arbeidstakere som fortsatt står i jobb etter 55 år er i noen grad en selektert gruppe. Avskallingen fra arbeidslivet skyter fart i akkurat denne aldersgruppen, og dette kan være forklaringen på hvorfor seniorene i denne studien virker uberørt i møte med nye møteformer og holder seg motivert for jobben.

– Jo eldre aldersgrupper man ser på, jo flere er det som er ute av arbeidslivet på grunn av uførhet eller alderspensjonering. De som er igjen i arbeidslivet er friske og ressurssterke men­nesker som typisk føler at jobben er viktig for dem. Dermed er det også vanskelig å rokke ved motivasjonen deres, avslutter Anne Skevik Grødem.

Les hele rapporten Eldre arbeidstakere med ny teknologi. Kommunikasjon og motivasjon i arbeidslivet under koronatiltakene

Emneord: Arbeid Av Hege Kandal
Publisert 30. okt. 2020 08:58 - Sist endret 30. okt. 2020 08:58