Årets siste Søkelys på arbeidslivet er ute

Med artikler om blant annet psykisk helsetilbud til unge, maskulinitetskulturer i politiet og kulturarbeidere i koronatiden.

Klikk på bildet for å se video fra lanseringsseminar: Kan det blir for mye psykisk helsehjelp til ungdom?

Kan overbehandling av barn og unge med symptomer på psykisk sykdom føre til at noen gjør det dårligere i utdanning og arbeidsliv, hvordan forholder eldre arbeidstakere seg til samfunnsmessige forventninger om å stå lenger i arbeid, og kan maskulinitetskulturer i politiet virke ekskluderende for kvinner? Dette og mye mer kan du lese om i årets siste utgave av Søkelys på arbeidslivet. Alle artiklene ligger gratis og åpent tilgjengelig på nett.

Psykisk helsetilbud til ungdom

I artikkelen Bidrar medikalisering av ungdom til utstøting fra skole og arbeidsliv? spør Simen Markussen og Knut Røed om det er en risiko for overbehandling i det psykiske helsetilbudet for barn og unge. Antallet unge under 30 år som mottar uføretrygd har økt markant de siste ti årene, og alvorlig psykisk sykdom er en av de vanligste årsakene til at unge voksne blir uføre. Det er investert store summer i å bygge ut det psykiske helsetilbudet til barn og unge – men har denne satsingen en mulig bakside?

Analysene i artikkelen tyder på at stor grad av sykdomsorientering i en kommune henger sammen med dårligere resultater i utdanningssystemet og en høyere sannsynlighet for å motta helserelaterte ytelser, og lavere inntekt gjennom eget arbeid. 

Nav-veiledere i videregående skole

Samarbeid mellom yrkesgrupper og sektorer regnes som viktig for å forebygge frafall i videregående skole. I artikkelen Tverrfaglig samarbeid – da NAV flyttet inn i videregående skoler undersøker forfatterne om en forsøksordning med NAV-veiledere i videregående skole har bidratt til at elevene blir lenger i skolesystemet og at færre faller utenfor både utdanning og arbeidsmarked.

De finner ingen klar effekt av ordningen, men understreker at de bare har hatt mulighet for å studere de første kohortene av elever som er omfattet av ordningen. Det kan ta tid å få til et godt samarbeid mellom NAV-veiledere og de andre yrkesgruppene i skolen. Muligens ville et lengre tidsperspektiv ha gitt andre resultater. Artikkelen er skrevet av Rune Borgan Reiling, Kari Vea Salvanes og Astrid Marie Jorde Sandsør. 

Eldre arbeidstakere om arbeidslinja

En viktig målsetting med pensjonsreformen i 2011 var å legge til rette for at flere kan jobbe lenger. Dette er blant annet begrunnet med at det vil bli kostbart for samfunnet hvis stadig flere pensjonister skal forsørges av stadig færre yrkesaktive. Men hvordan forholder eldre arbeidstakere seg til slike forventinger om å stå lenger i arbeid? Dette spørsmålet stiller Anne Skevik Grødem i artikkelen Arbeidslinja – nå også for 70-åringer? Eldre arbeidstakeres tanker om lønnsarbeid, pensjon og det gode liv.

Basert på intervjuer med 28 seniorer i yrkeslivet viser hun blant annet at noen omfavnet prinsippet om et lengre arbeidsliv, men gjerne på egne premisser. Andre protesterer – de legger vekt på valgfrihet og peker på at de har bidratt mye i yrkeslivet og at de ønsker å bruke tid på andre meningsfylte aktiviteter.

Kjønn og kompetanse i fremtidens næringsliv

Kvinner og menn arbeider i stor grad i ulike yrker og næringer i det norske arbeidsmarkedet, men kjønnsdelingen er blitt mindre etter hvert som kvinner har beveget seg inn i tidligere mannsdominerte utdanninger. I artikkelen Kjønnsdeling og kompetansebehov i framtidas arbeidsliv undersøker forfatterne hvordan kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet vil se ut fram mot 2040, og hvilke ubalanser som man vil se mellom tilbud og etterspørsel etter ulike utdanningsgrupper, gitt at dagens utdanningsvalg videreføres.

De viser blant annet at det vil fortsatt ta flere tiår før endringer som man allerede har sett i kvinners utdanningsvalg, gir full effekt på kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet. Artikkelen er skrevet av Bjorn Dapi, Hege Marie Gjefsen og Nils Martin Stølen.

Maskulinitetskultur i politiet

I artikkelen Ekskluderende maskuliniteter i en mannsbastion – belyst gjennom et norsk politidistrikt identifiserer forfatterne, Dag Ellingsen og Ulla-Britt Lilleaas, to maskulinitetskulturer som potensielt kan være ekskluderende for kvinner. Det ene er en kultur som signaliserer kvinners underlegenhet ved å skape en indre sirkel der bare menn har adgang og der man perfeksjonerer ferdigheter og dyrker samhold.

Det andre er en kultur der menn utnytter sin maktposisjon i forhold til kvinner til seksualisert maktmisbruk. Denne kulturen er mer skjult, den har mindre kjente aktører og mangler tydelige markører av tilhørighet. Forfatterne spør om disse to kulturene kan være noe av forklaringen på at kvinneandelen fremdeles ar lav i operativ tjeneste i politiet.

Kulturarbeidere og korona

Kulturarbeidere er hardt rammet av covid19-pandemien i Norge. I artikkelen Usikkerhet i koronaens tid. En studie av kulturarbeidere med ulike tilknytningsformer til arbeidslivet analyserer Beate Elstad, Erik Døving og Dag Jansson opplevd usikkerhet blant kulturarbeidere en måned etter nedstengingen i mars 2020.

Mange opplevde stor usikkerhet både for økonomien og for hva de skulle jobbe med framover, men mange hadde tro på at de kunne fortsette å ha en karriere innen kunst- og kulturfeltet i et mer langsiktig perspektiv. Innen kunst- og kulturfeltet har mange yrkesutøvere som ikke har fast ansettelse, og særlig de selvsysselsatte opplevde stor usikkerhet for fremtiden.

Koronapandemien og arbeidsmarkedet

I kommentarartikkelen Nye jobber i fritt fall undersøker forfatterne utviklingen i nye stillingsutlysninger etter utbruddet av koronaepidemien, i perioden mars til juni 2020. De viser at antallet nye stillingsutlysninger falt kraftig i de første ukene, men situasjonen at bedret seg utover våren. I juni var antallet utlysninger omtrent på nivå med året før, men bortfallet av stillinger i mars og april ble ikke hentet inn.

Ungdom er gjerne en sårbar gruppe i økonomiske nedgangstider. Mange mistet jobben tidlig i forløpet av koronakrisen, og det var også en markant reduksjon i antall nye utlysninger som er relevante for ungdom. Samtidig var det mindre tegn til opphenting i løpet av våren i utlysninger av stillinger som typisk sysselsetter mange unge. Artikkelen er skrevet av Kjersti Misje Østbakken, Erling Barth, Harald Dale-Olsen og Pål Schøne.

Les mer i dette paperet fra artikkelforfatterne: The rise and fall-labor demand during COVID-19

Les alle artiklene gratis hos Idunn

Emneord: Arbeid
Publisert 11. des. 2020 10:14 - Sist endret 15. des. 2020 11:00