Kan myndighetene fjernstyre asyltilstrømmingen med sosiale medier?

For migranter som vurderer å reise til Norge er familie og bekjente viktigere informasjonskilder enn norske myndigheters informasjonskampanjer på sosiale medier, viser ny rapport fra ISF.

Rapportforside

De siste årene har norske myndigheter tatt i bruk kampanjer på sosiale medier i et forsøk på å påvirke hvor mange asylsøkere som kommer til Norge. Men hvilken rolle kan slike kampanjer i spille i migrantenes beslutninger om å reise til Europa og Norge?

Jan-Paul Brekke

I den nye ISF-rapporten Everyone wants to leave har forfatterne Jan-Paul Brekke og Audun Beyer intervjuet flyktninger og migranter, hovedsakelig fra Eritrea og Etiopia, som befinner seg i transitt i Sudans hovedstad Khartoum. De fleste informantene ønsket å krysse Middelhavet for å komme til Europa, og forskerne spurte dem om hvorvidt og hvordan denne typen kampanjer på sosiale medier påvirker valgene deres.

– Migrantene har god tilgang på informasjon, og alle informantene våre hadde smarttelefoner. Informasjonen de mottar er imidlertid bare én del av et større bilde, som også blant annet inkluderer hvilke mål og aspirasjoner de har, og om de i det hele tatt ser noen andre alternativer, forteller Jan-Paul Brekke.

Familie og venner er viktigere informasjonskilder

Forskerne presenterte tre kampanjer for informantene i Khartoum: den norske Facebook-kampanjen «Stricter asylum regulations in Norway», kampanjen «Telling the real story» fra FNs høykommissær for flyktninger, samt kampanjen «Aware Migrants», som er finansiert av International Organization for Migration og italienske myndigheter. Sentrale budskap i kampanjene er at migrantene bør se mulighetene som finnes i hjemlandet, at reiseruten er farlig og at ikke alle får lov til å bli værende i Europa.

Få av informantene hadde sett akkurat disse kampanjene, men ved å vise dem videoer, nettsider og sosiale medier-poster, fikk forskerne høre deres oppfatninger om avsendere, mottakere, design, format, plattform og budskap. Informantene var i hovedsak positive til innholdet i kampanjene, men fortalte at de allerede kjente til det mye av det som ble fortalt.

– De kjente seg igjen i budskapene i kampanjene, men det er klart at myndighetene i mottakerlandene har begrenset troverdighet som informasjonskilde for migrantene. De la mer vekt på andre informasjonskilder som familie, venner og folk som allerede hadde reist videre, sier Brekke.

Kjenner til farene på veien til Europa

Forholdene i Khartoum er tøffe for migrantene. Flere lokale faktorer knyttet til sikkerhet, økonomi, bolig, arbeid og trakassering økte motivasjonen deres til å dra videre. Samtidig kjente de godt til til risikoen å reise gjennom Libya og over Middelhavet.  Mange opplevde også at de ikke kunne reise hjem. Derfor jobbet de for å skaffe penger til reisen, mens de ventet utålmodig på at rutene nordover skulle bli litt tryggere.

– De hadde hørt om farene ved å krysse ørkenen, om overgrepene som kunne skje underveis og om den farefulle siste etappen over Middelhavet. Likevel opplevde de forholdene i Khartoum som så tøffe at de heller ikke opplevde at de kunne bli værende der. Hvis kampanjer skal nå frem til migranter og flyktninger som er underveis, må de reflektere den pressede situasjonen de er i, forteller Brekke.  

Anbefaler tilstedeværelse og målretting

Rapporten avsluttes med et knippe anbefalinger for fremtidige informasjonskampanjer. En av anbefalingene er å samarbeide med internasjonale organisasjoner og lokale og nasjonale myndigheter for å sikre en lokal tilstedeværelse i områdene kampanjene er rettet mot. Slik kan man nå enda bredere ut med informasjonen i målgruppene.

En annen anbefaling fra forskerne er å ta hensyn til at migrantgruppene er sammensatt av personer med ulik bakgrunn og ulike mål. Informasjonskampanjene bør derfor være tilstrekkelig målrettet til å snakke direkte til utvalgte grupper.

– Hvis man kjenner til situasjonen som migrantene befinner seg i når bestemmer seg for å reise eller å bli værende, så er det lettere å gi relevant informasjon. Men situasjonen vil være forskjellig fra land til land og vil forandre seg over tid. Dette gjør det vanskelig å treffe med denne typen kampanjer, avslutter Jan-Paul Brekke. 

Klikk her for å lese hele rapporten Everyone wants to leave.

Emneord: Migrasjon og integrering Av Hallvard Kvale
Publisert 20. juni 2019 07:43 - Sist endret 21. juni 2019 14:13