Hva skal vi med partiene?

Ny bok drøfter de politiske partienes rolle i det norske demokratiet.

Jo Saglie med boka Makt og opposisjon

Mens protester mot etablerte politiske eliter preger politikken i mange land, er norsk partipolitikk forholdsvis stabil. Et klart flertall av velgerne stemmer fortsatt på partier som ble stiftet før andre verdenskrig, selv om nye partier er kommet til. Samtidig har partiorganisasjonene i hovedsak beholdt sine gamle organisasjonsstrukturer, og de parlamentariske spillereglene er stabile.

I den nye boken Makt og opposisjon, som lanseres på Litteraturhuset 30. april, drøftes de politiske partienes rolle i det norske demokratiet. ISF-forsker Jo Saglie har redigert boken sammen med professorene Elin Haugsgjerd Allern og Øyvind Østerud fra Institutt for statsvitenskap ved UiO.

– De norske partiene og partiorganisasjonene er på mange måter bemerkelsesverdig like tiden da mediene ikke var sosiale, og telefonene ikke var smarte. Så kan man diskutere om dette er et tegn på manglende nytenkning, eller om det viser at de gamle organisasjonene er fleksible nok til å fungere i en ny tid, sier Saglie.

Utfordret av protestbevegelser

Protestbevegelser som opponerer mot tradisjonelle politiske eliter preger samfunnsdebatten i en rekke land. De tradisjonelle politiske partiene kritiseres gjerne for å mangle kontakt med «folk flest» og for å overse eller ikke forstå saker som er viktige for store deler av befolkningen.

– De norske partiene og partiorganisasjonene er på mange måter bemerkelsesverdig like tiden da mediene ikke var sosiale, og telefonene ikke var smarte.

Mot denne bakgrunnen fortelles det ofte en todelt historie om Norge. På den ene siden fremheves stabiliteten og den høye graden av tillit i det politiske systemet, samt det lave korrupsjonsnivået. På den andre siden pekes det på en utvikling i retning av et stadig mindre folkelig folkestyre, hvor partiene får færre medlemmer og flere heltidspolitikere – med fare for økende avstand mellom politikere og folk.

– Målet med denne boka er få ulike stemmer til å drøfte utviklingen i partienes rolle i det norske samfunnet, fra både et analytisk og praktisk ståsted, forteller Saglie. Boken har derfor bidrag fra både forskere og fra tidligere og nåværende politikere, og er delt inn i to deler, kalt «Hva forteller forskningen?» og «Refleksjoner fra innsiden».

Splittelse og krevende debatter

Saglie påpeker at så ulike partier som Fremskrittspartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne har eksperimentert med mer utradisjonelle former for partiorganisasjon i oppstartsperioden, for så å bevege seg i retning av en mer tradisjonell organisasjonsstruktur. Samtidig har de norske partiene vært forsiktige med å prøve ut grep som partier i flere andre land har forsøkt, som direkte valg av leder.

– Slike forsøk har ofte som mål å øke engasjementet i brede lag av partiet, men kan også medføre splittelse og krevende debatter, slik for eksempel det britiske arbeiderpartiets valg av Jeremy Corbyn som leder har vist, sier Saglie.

Mer profesjonelle partier

Et gjennomgående tema i flere av kapitlene i boken er profesjonaliseringen av politikken, og hvordan dette har endret arbeidsformene selv om de organisatoriske rammene har vært stabile.

– Generøse offentlige støtteordninger har gjort at partiene har fått mer penger, så de har kunnet ansette mange flere. Slik har politisk arbeid blitt en yrkesvei for flere, understreker Saglie.

Denne utviklingen har kommet samtidig med at kommunikasjon og etter hvert bruk av sosiale medier har blitt en viktigere del av politikken. Mange har tatt til orde for at dette har bidratt til en fragmentering og av-ideologisering av politikken, men Saglie understreker at sosiale medier også kan bidra til å øke partienes kontakt og kommunikasjon med medlemmer og velgere.

– Samtidig er det verd å spørre seg hva profesjonaliseringen av partiene innebærer. På den ene siden skal politikerne håndtere et stadig mer komplekst samfunn, og trenger hjelp til denne jobben. På den andre siden er det ikke en heldig utvikling om partiene i økende grad blir preget av en gruppe sentrale partiansatte med høy utdanning og likt utsyn, sier Jo Saglie.

Emneord: Valg og demokrati Av Hallvard Kvale
Publisert 25. apr. 2019 14:20 - Sist endret 25. apr. 2019 15:00