Disputas: Etter terrorangrep har politikere og media definisjonsmakt

Politikere og media påvirker reaksjonene etter terrorangrep, viser Øyvind Bugge Solheim i sin doktoravhandling. Etter 22. juli økte folks tillit til innvandrere, og etter Charlie Hebdo-angrepene økte motstanden mot innvandring kun utenfor Frankrike.

Øyvind Bugge Solheim disputerte fredag 29. mars med sin avhandling Terrorism and Attitudes Toward Out-groups: A Political Perspective, ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) og Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

I avhandlingen studerer han effektene av terrorisme for holdninger til minoritetsgrupper. Han er opptatt av hvordan mediedekningen, politikeres omtale og terroristenes bakgrunn har betydning for konsekvensene av terrorangrep.

bilde av Øyvind Bugge Solheim
Øyvind Bugge Solheim disputerte 29. mars.

Solheim tar for seg totalt fem land i de ulike casene – USA, Frankrike, Norge, Finland og Spania. Landene har ulike erfaringer med terror, både når det kommer til typen angrep, motivet til angriperne, og reaksjonen fra politikere og medier i kjølvannet av angrepene.

Nordmenn ble mer positive til minoriteter etter 22. juli

Etter terrorangrepene 22. juli framhevet norske politikere å møte terroren med toleranse og åpenhet i tiden som fulgte. Men ble vi egentlig mer tillitsfulle overfor minoriteter?

Mannen som utførte angrepene var i dette tilfellet en høyreekstremist. Solheim finner at respondentene ble mer tillitsfulle overfor minoriteter etter 22. juli-angrepene. Minoriteter regnes her som personer med annen religion og nasjonalitet.

Hvorfor ble folk mer tillitsfulle overfor minoritetsgrupper?

– Jeg finner at dette er en konsekvens av både det høyreekstreme terrorangrepet i seg selv, men også den politiske reaksjonen på angrepet. Det er særlig de som opplever reaksjonen på angrepene som samlende på tvers av etniske skillelinjer, som opplever en økt tillit. Dette gjelder også for de som allerede var positive til innvandring, sier Solheim.

Ble alle mer positive til minoriteter etter 22. juli?

– Nei, dette gjelder ikke alle i like stor grad. Flertallet ble mer tillitsfulle mot minoriteter, men de som enten stemte FrP eller var negative til innvandring hadde ikke en like stor økning i tilliten. De som stemte FrP endret altså sine holdninger i mindre grad enn flertallet av befolkningen, sier han.

Franskmenns reaksjon på terror skilte seg ut fra den internasjonale

Frankrike har opplevd flere terrorhandlinger de siste årene. Solheim har sett nærmere på angrepet mot magasinredaksjonen til Charlie Hebdo, og det påfølgende angrepet på supermarkedet Hypercacher.

Angrepet ble utført av tre terrorister som identifiserte seg selv som en del av den islamistiske terrorgruppen Al-Qaeda. På dette viset skiller terrorangrepet seg fra 22. juli-angrepene i Norge, og man kunne antatt at franskmenns holdning til minoriteter ville påvirkes annerledes. Solheim viser i sin avhandling at det ikke er noen automatikk i dette:

– Jeg finner at franskmenn ikke ble mer restriktive overfor innvandring etter angrepene, sier han.

Sett i lys av reaksjonene ellers i Europa etter terrorhandlingene, finner Solheim at franskmennenes reaksjon skilte seg ut.

– Ved å sammenligne holdningsendringene i Frankrike og 6 andre land finner jeg at folk i de andre landene reagerte med å bli mer restriktive, i motsetning til franskmennenes reaksjon, sier han.

Hvorfor ble ikke franskmenn mer negative til innvandring, sammenlignet med de andre landene?

– I kjølvannet av angrepet ble tolerante verdier tilknyttet den franske republikken understreket i media, av politikere og i demonstrasjoner. Dette kan ha gjort den franske reaksjonen mindre negativ til innvandring enn reaksjonen utenfor Frankrike, sier Solheim.

Du kan lese mer om funnene i artikkelen Right-wing Terrorism and Out-group Trust: The Anatomy of a Terrorist Backlash.

Vi på ISF gratulerer med vel gjennomført disputas, Øyvind!

Les mer:

Emneord: Valg og demokrati Av Eirin Nilsen
Publisert 29. mars 2019 14:18 - Sist endret 29. mars 2019 14:34