Vil styrke rettighetene til unge som ikke kan bo hjemme

Bekymringer, søvnproblemer og ensomhet plager flere unge som bor i kommunale botiltak, viser ny ISF-rapport. Forskerne kommer med klare anbefalinger for å bedre kvaliteten og sikre beboernes rettigheter.

Illustrasjonsbilde: Colourbox

I 2016 bodde nesten 3000 barn og unge voksne i kommunale botiltak som hybler og bofellesskap. Dette er personer som er plassert i botiltakene av barnevernet eller kommunene.

Dagens lovverk har ikke regler om godkjenning, kvalitet og tilsyn med kommunale botiltak for barn og unge, slik det er for fosterhjem og institusjoner. En ny ISF-rapport undersøker hvordan de kommunale botiltakene brukes og fungerer, og kommer med flere anbefalinger til forbedringer.

– Bare en femdel av barnevernslederne i vår undersøkelse sa seg helt enig i at de unge i kommunale botiltak får tilstrekkelig oppfølging. Det mener vi gir grunn til bekymring, sier ISF-forsker Hilde Lidén, som har ledet arbeidet med rapporten.

Økende bruk

Forskerne deler brukerne av de kommunale botiltakene inn i tre hovedgrupper:

  • Barn under 18 år med botiltak som frivillig hjelpetiltak under barnevernloven.
  • Unge flyktninger som er kommet til landet som enslige mindreårige, og som bosettes i en kommune.
  • Unge mellom 18 og 23 år som tidligere har hatt tiltak etter barnevernloven, og som har botiltak som del av sitt ettervern.
Hilde Liden
Hilde Lidén

Antallet som bor i kommunale botiltak øker, både i absolutte tall og som andel av barn plassert utenfor hjemmet. I 2005 utgjorde denne gruppen 5,5 prosent av barna med bosted utenfor hjemmet. I 2016 var tallet økt til om lag 18 prosent. 73 prosent av de om lag 500 unge flyktningene som ble bosatt dette året, ble plassert i ulike botiltak under barnevernet

– Enslige mindreårige flyktninger er en særlig utsatt gruppe i denne sammenhengen. Kommunene kan selv velge om de vil behandle denne gruppen etter bestemmelsene i barnevernloven. Dersom de velger å ikke gjøre det, har denne gruppen færre rettigheter og kan få mindre oppfølging enn sine jevnaldrende i botiltakene, advarer Lidén.

Klare anbefalinger

Studien viser at mange av ungdommene i botiltakene sliter med bekymringer, søvnproblemer og ensomhet. Det er betydelige forskjeller på hvor god tilgang de har på voksenpersoner som kan gi dem hjelp og emosjonell støtte.

– Vi anbefaler derfor at det innføres tilsyn og at det utarbeides krav og retningslinjer for drift av botiltak for barn under 18 år. Flere kommuner har lagt ned institusjoner til fordel for billigere botiltak, av hensyn til budsjettet. Dersom det ikke innføres nye reguleringer frykter vi at denne praksisen vil spre seg, og at flere bofellesskap byttes ut med hybler, sier Lidén.

Forskerne anbefaler også at alle botiltak for mindreårige, inkludert flyktninger, skal hjemles i barnevernloven. Dette vil sikre at en barnefaglig instans vurderer oppfølgingsbehovet til alle mindreårige som bor i slike tiltak.

Bemanningen er en helt sentral kvalitetsfaktor, viser rapporten. Det er avgjørende at det stilles krav til at botiltaket har en bemanning som gir beboerne tilstrekkelig tilgang på stabile voksenpersoner, og de ansatte må ha allsidig fagkompetanse.

– Hver beboer må ha minst én voksenperson som denne kan utvikle et fortrolig og tillitsfylt forhold til, og som denne opplever vil ham eller henne det beste, avslutter Hilde Lidén.

Klikk her for å lese hele rapporten Kommunale botiltak for barn og unge: En hvit flekk i velferdsstaten.

Les mer:

Av Hallvard Kvale
Publisert 28. sep. 2018 07:59 - Sist endret 28. sep. 2018 10:46