ISF-klassiker publiseres med åpen tilgang

Hvordan var de første pakistanske arbeidsinnvandrernes møte med Norge? Aud Korbøls klassiske studie fra 1974 er nå gjort åpent tilgjengelig.

Bilde av Korbøl med sitat fra Midtbøen

I 1967 var det fjorten pakistanere i Norge. Fire år senere hadde antallet økt til rundt ett tusen. Den kraftige veksten i pakistanske «fremmedarbeidere», som de ble kalt, ble et vendepunkt i norsk innvandringshistorie. Da antallet pakistanske arbeidere hadde nådd 335, ble det omtalt som «pakistanerproblemet». I 1975 ble det innført innvandringsstopp, noe som har vært et bakteppe for innvandringspolitikken siden.

Men om dette følte dramatisk for mange nordmenn, var det en enda større omveltning for dem som ankom – pakistanere som forlot sitt eget hjem for å starte et nytt liv på den andre siden av jorda. Her møtte de et fremmed arbeidsliv, en fremmed kultur, et fremmed klima – og en ikke ubetydelig fremmedfrykt i flere miljøer.

Den unge ISF-forskeren Aud Korbøl forstod tidlig betydningen av å undersøke hvordan de første pakistanerne i Norge tilpasset seg det norske samfunnet, og hvilket Norge som møtte dem. Nå blir forskningen hennes endelig tilgjengelig for et bredere publikum.

Et pionerarbeid

Allerede i 1970 begynte Korbøl på avhandlingen Den kritiske fase, hvor hun undersøkte de pakistanske arbeidsinnvandrernes erfaringer, tilpasningsbestrebelser og overlevelsesstrategier. Dette var den første sosiologiske studien av arbeidsinnvandring til Norge.

Tre og et halvt år senere satte hun siste punktum i det 500 sider lange manuskriptet. I motsetning til andre viktige sosiologiske arbeider fra samme periode, ble avhandlingen hennes aldri utgitt som bok.  Mer enn 40 år etter sørger nå en ny generasjon ISF-forsker, Arnfinn H. Midtbøen, for at studien blir tilgjengelig i bokform.

– Dette er et pionerarbeid og en samfunnsvitenskapelig klassiker. Auds avhandling er en tankevekkende og original analyse av et fenomen som har satt mange spor på det moderne Norge i tiårene som fulgte. Det er på høy tid at dette blir tilgjengelig andre steder enn i ISFs arkiver, sier Midtbøen.

Han har skrevet en introduksjon til boken, mens Tante Ulrikkes vei-forfatter Zeshan Shakar har skrevet etterordet. Korbøl selv, som nå er 77 år, har bidratt med en ny epilog.

Viktig familiehistorie

Den kritiske fase markerer på mange måter starten på norsk migrasjonsforskning, som lenge var et marginalt forskningsfelt for spesielt interesserte. Institutt for samfunnsforskning vokste tidlig frem som et sentralt miljø for migrasjonsforskere. Korbøl jobbet i flere år med migrasjonsspørsmål ved instituttet sammen med José Ripoll og Ivar Berman. Det skulle likevel ta lang tid før migrasjonsforskningen fikk like høy status som andre felter innen sosiologien. Ikke før på 1990-tallet ble dette forskningsfeltet for alvor institusjonalisert i Norge. En av konsekvensene var at det ikke finnes så mange studier av migrasjonen til Norge på 1970- og 1980-tallet.

– Mange av de første pakistanske arbeidsinnvandrerne har fortalt ganske lite om denne perioden til familien sin. Auds bok er derfor både et stykke norsk historie, og en viktig del av familiehistorien til mange norskpakistanske familier og deres etterkommere, forteller Midtbøen.

Aud Korbøl på begynnelsen av 1970-tallet med familien til en av de første pakistanerne som fikk familien sin til Norge. Foto fra boken Arnested for norsk samfunnsforskning. 

Sosialarbeider, observatør og aksjonist

Korbøl hadde som mål å forstå hvordan de nyinnflyttede pakistanerne opplevde og erfarte sin virkelighet. Som forsker ønsket hun ikke bare å stille spørsmål til dem hun forsket på, men også å høre på deres egne spørsmål til henne, for å forstå deres situasjon bedre. «Over tid utviklet min rolle seg til å bli en mellomting mellom sosialarbeider, deltagende observatør og aksjonist», kommenterte hun selv.

– Dette viser Korbøls tilhørighet til samtidens aksjonsforskning, som avviste tanken om verdinøytral forskning. Hun var tydelig preget av idealet om forskere som løfter frem konfliktene mellom storsamfunnet og konkrete, menneskelige fellesskap, påpeker Midtbøen.

Aktuelle spørsmål

Åpent tilgjengelig

Aud Korbøls bok «Den kritiske fase. Innvandring til Norge fra Pakistan 1970–1973» er nå gjort åpent tilgjengelig via Universitetsforlaget.

Han understreker likevel at dette ikke betyr at Korbøl var ukritisk i møte med informantene sine. I avhandlingen sin berører hun en rekke temaer som står sentralt i dagens integrasjonsdebatt, som arrangerte ekteskap, hijab- og burkabruk, sosial kontroll, æreskultur og holdninger til homofili og kjønnslikestilling. 

– Korbøl advarte tidlig mot å bli dobbeltmoralsk i møte med svakerestilte grupper, der man i solidaritetens navn ser mellom fingrene på praksiser man aldri ville tolerert blant majoriteten. Hun kaller det risikoen for å havne i den «humanitære fellen». Dette er godt sett – og viser at hun ikke var fanget i den ukritiske kulturrelativismen som senere skulle prege deler av migrasjonsforskningen i Norge, sier Midtbøen.

I tillegg berører hun i avhandlingen et spørsmål som også er viktig for mange unge etterkommere: Hvordan tilpasser man seg storsamfunnet samtidig som man bevarer sin egen identitet? Hvordan blir man norsk nok? Hvordan blir man for norsk?

– Vi kan fortsatt lære mye av å lese Den kritiske fase, understreker Arnfinn H. Midtbøen.

Emneord: Migrasjon og integrering Av Hallvard Kvale. Artikkelen er oppdatert i anledning publisering med åpen tilgang av Nina Urholt.
Publisert 28. sep. 2018 09:46 - Sist endret 8. sep. 2022 15:59