Hvor vanlig er hatytringer på nett?

ISF-forskere skal finne ut mer om omfanget av hatefulle ytringer på nett, og erfaringene til mottakerne.

Marjan Nadim og Audun Fladmoe

– Hatefulle ytringer rammer oftere de som oppfattes som «annerledes», forteller Marjan Nadim og Audun Fladmoe. Foto: ISF.

I dag lanserer ISF en rapport om metodiske muligheter og utfordringer når man studerer omfang av hatefulle ytringer. Rapporten er skrevet av Marjan Nadim, Audun Fladmoe og Bernard Enjolras. Nå har Fladmoe og Nadim fått midler til å gjøre en mer omfattende undersøkelse av erfaringer med hatefulle ytringer i ulike befolkningsgrupper. Prosjektet Erfaringer med hatefulle ytringer i ulike befolkningsgrupper skal gjennomføres i løpet av 2018, og finansieres av Bufdir.  

Økende bruk av internett og sosiale medier gjør at flere kan delta i det offentlige ordskiftet, og at det skapes nye arenaer for debatt. Samtidig gjør denne utviklingen at hatytringer rettet mot grupper eller enkeltpersoner kan spres raskere og nå ut til flere enn noensinne.

I en undersøkelse fra 2016 svarte sju prosent av nordmenn at de hadde opplevd å få det de oppfatter som hatefulle ytringer rettet mot seg på sosiale medier. Hatefulle ytringer retter seg imidlertid ofte mot ulike minoritetsgrupper som er vanskelige å fange opp i befolkningsundersøkelser. Vi vet også lite om omfanget av hatefulle ytringer i ulike deler av befolkningen, og om hvem som er avsenderne.

– Det er fortsatt mye vi vet for lite om, både når det gjelder omfang i ulike minoritetsgrupper, hvem som sender hatytringer, hvem mottakerne er og hvilke konsekvenser ytringene har, sier forsker Audun Fladmoe ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).

Mange typer hatytringer

Hatefulle ytringer er ytringer som er egnet til å skape hat mot bestemte grupper eller et individs (antatte) gruppetilhørighet. Straffeloven § 185 om hatefulle ytringer omfatter diskriminerende og hatefulle ytringer som er rettet mot følgende grunnlag:

  • hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse,
  • religion eller livssyn,
  • homofil orientering, eller
  • nedsatt funksjonsevne.

Det betyr at for eksempel hatytringer rettet mot en person eller gruppes kjønn eller politiske synspunkter ikke omfattes av loven.

– For å forstå fenomenet hatytringer i sin fulle bredde må vi likevel tenke bredere enn hva som er lovlig og ikke. Det finnes et stort spekter av ytringer med ulikt innhold og av ulik alvorlighetsgrad som kan oppleves som hatefulle. Et sentralt formål med prosjektet er nettopp å få mer kunnskap om ytringer av ulik alvorlighetsgrad, sier forsker Marjan Nadim ved ISF.

Ikke bare motivert av hat

Fladmoe og Nadim utarbeidet i 2016, sammen med advokat Jon Wessel-Aas, en kunnskapsoversikt om juridiske grenser for hatefulle ytringer og eksisterende forskning om temaet. De gjorde også en innledende kartlegging av omfanget av hatefulle ytringer i Norge.  

– Blant funnene forrige gang var at menn oftere oppga at de hadde opplevd ytringer rettet mot sitt politiske ståsted og innholdet i argumentene sine, mens kvinner i større grad svarte at de hadde opplevd hatefulle ytringer rettet mot kjønn. Vi fant også at personer med innvandrerbakgrunn var mer utsatt for hatefulle ytringer enn befolkningen for øvrig. Den forrige undersøkelsen ga oss imidlertid ikke mulighet til å se grundigere på erfaringene til ulike minoritetsgrupper. Det blir veldig interessant å få undersøke disse spørsmålene i mer detalj, sier Fladmoe.

Kunnskapsgjennomgangen fra 2016 viste også at avsendere av hatefulle ytringer ofte har andre motivasjoner enn hat. Faktorer som spenningssøking og en nettkultur med stygg språkbruk, fremstod som viktige årsaker til hatytringene. Likevel er det ikke tilfeldig hvem som rammes.

– Avsenderne bygger på fordommer, stereotypier og forestillinger om forskjeller mellom grupper. Hatefulle ytringer rammer oftere de som oppfattes som «annerledes», forteller Nadim.

Hvem avgir og mottar hatytringer?

I det nye forskningsprosjektet skal Fladmoe og Nadim gjennomføre en stor spørreundersøkelse både blant et representativt utvalg av befolkningen og blant minoritetsgrupper som kan være særlig utsatt for hatefulle ytringer. Undersøkelsen vil særlig være rettet mot erfaringene til LHBT-personer.

– Vi ønsker å finne ut mer om både avsenderne og mottakerne av hatytringer. Samtidig vil vi undersøke hvor ofte hatefulle ytringer forekommer, hvor de ytres og hvilke konsekvenser de kan ha. Tidligere studier har vist at enkelte av dem som utsettes for hatefulle ytringer blir svært opprørte, føler seg utrygge og trekker seg tilbake fra både fysiske og digitale arenaer for debatt, sier Nadim.

 

Les mer:

Nadim, M., Fladmoe, A., og Enjolras, B. (2018). Måling av omfang av hatefulle ytringer: Metodiske muligheter og utfordringer. ISF-rapport 2018:1. 

Nadim, M., Fladmoe, A., og Wessel-Aas, J. (2016). Hatefulle ytringer på internett. Omfang, forebygging og juridiske grenser, ISF-rapport 2016:17. 

Av Hallvard Kvale
Publisert 22. jan. 2018 11:15 - Sist endret 29. jan. 2018 09:21