Foreslår veikart for bærekraftig frivillig-sektor i Europa

28,3 millioner årsverk i non-profit organisasjoner, stiftelser, samvirkeforetak og sosiale entreprenører kan påvirkes – i en ny bok viser forskere hvordan man kan sikre bærekraftig utvikling av europeisk frivillig sektor.

Illustrasjon som viser tre mulige veier for frivillig sektor i Europa

VEIKART: Hvilken vei bør frivillig-sektor gå? En ny bok skisserer tre mulige veier for europeisk frivillighet, etter tre år med forskning. Illustrasjon: Colourbox.com/ISF.

Non-profit organisasjoner, stiftelser, samvirkeforetak, sosialt entreprenørskap og frivillig arbeid er alle eksempler på former for ikke-kommersiell og ikke-offentlig virksomhet som betegnes som «den tredje sektor».

Den europeiske tredje sektoren er den tredje største arbeidsstokken Europa – forskningsprosjektet har funnet at sektoren teller hele 28,3 millioner årsverk. Samtidig er sektoren under sterkt press fra ulike krefter – individualisering, byråkratisering og markedsorientering utfordrer sektorens bærekraft.

Institutt for samfunnsforskning har ledet det store EU-prosjektet Third Sector Impact i perioden 2014–2017, hvor forskere fra til sammen ni land har deltatt.

Prosjektet har resultert i en ny, internasjonal bok, The Third Sector as a Renewable Resource for Europe (Bernard Enjolras, Lester M. Salamon, Karl Henrik Sivesind og Annette Zimmer), som framhever ulike scenarier for å sikre at den europeiske frivillige sektoren utvikler seg på et bærekraftig vis – og overlever. Boken er gratis og åpent tilgjengelig.

Skisserer tre veier for europeisk frivillig-sektor

Bilde av prosjektkoordinator Bernard Enjolras
Prosjektkoordinator Bernard Enjolras. Foto: ISF.

Prosjektkoordinator Bernard Enjolras ved Institutt for samfunnsforskning, og leder for Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, framhever tre mulige veier for den tredje sektoren i Europa:

– Det første scenariet har vi kalt tilbake til gullalderen. Den tredje sektoren har et særpreg og en ikke-kommersiell samfunnskarakter som det er viktig at den opprettholder. Ved å gå for dette scenariet beholder sektoren sitt særpreg, og støtter seg økonomisk på frivillig arbeid og filantropiske gaver – og snu ryggen til offentlig finansiering som utfordrer deres særegne egenskaper.

Utfordringen ved denne løsningen er at aktørene i sektoren stadig blir utfordret av for-profit-aktører som leverer offentlige tjenester i et markedsbasert regelverk. Denne tradisjonelle løsningen vil innebære lite fornyelse, og den tredje sektoren kan som følge dukke under for presset fra bedre rustede markedsaktører, sier Enjolras.

En annen vei å gå er kommersialisering av tredje sektor.

– I dette scenariet vil tredje sektors organisasjoner prioritere overlevelse ved å tilpasse seg markedsorienteringen. Imidlertid kan dette utfordre deres særpreg og samfunnskarakter, når de må konkurrere med for profit-aktører. De vil dermed ligne mer og mer på andre kommersielle aktører, sier han.

Enjolras framhever en tredje vei, den samfunnsøkonomiske veien, som veien å gå for å opprettholde økonomisk bærekraft i den tredje sektoren.

– I det tredje scenariet, den samfunnsøkonomiske veien, vil den frivillig-sektoren tilpasse seg sine endrete omgivelser, uten å miste sitt særpreg. For å gjøre dette må de finne innovative løsninger – ved å revurdere og omforme sine roller og aktiviteter etter hvert som verden endrer seg. Det gjelder både økonomiske og institusjonelle endringer. På den måten kan de opprettholde sin økonomiske bærekraft, uten å ofre sitt særpreg og sine samfunnsrettede funksjoner, påpeker Enjolras.

Saken fortsetter under illustrasjonen.

I tillegg til de tre scenariene, har forskningsprosjektet kommet med flere anbefalinger. Blant annet framhever de behovet for en europeisk arbeidsgruppe, med mål om å påvirke nasjonale, statistiske sentralbyrå til å implementere Satellite Account on Nonprofit and Related Institutions and Volunteer Work fra de Forente Nasjoner (FN).

På dette viset kan man enklere tallfeste den tredje sektoren, og dens særegenheter. Dette må til sette den på agendaen i nasjonal og europeisk sammenheng.

Se også:

Emneord: Sivilsamfunn Av Eirin Konstad Nilsen
Publisert 29. mai 2018 08:58 - Sist endret 15. feb. 2024 15:42