Over 200 folkeavstemninger om kommunesammenslåing ble gjennomført i Norge mellom 2015 og 2017. I store og små kommuner rundt om i landet har spørsmålet om sammenslåing med en eller flere nabokommuner vært et av de mest brennbare politiske spørsmålene de siste årene.
En ny forskningsrapport redigert av ISF-forskerne Jo Saglie og Signe Bock Segaard undersøker gjennomføringen av disse lokale folkeavstemningene, og hvordan lokalpolitikerne og befolkningen forholder seg til resultatene av dem. Rapporten ser også på bruk og lovregulering av lokale folkeavstemninger generelt, både i Norge og andre nordiske land. Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning, Universitetet i Oslo og Uni Research Rokkansenteret, og er finansiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Hvor i landet har spørsmålet om kommunesammenslåing engasjert mest?
– Valgdeltakelsen har variert, fra 10 % i Båtsfjord til 77,7 % i Åseral. I hovedsak er det høyere deltakelse der det er folkelig motstand mot kommunesammenslåing, og deltakelsen er generelt størst i små, spredtbygde kommuner – sannsynligvis blant annet fordi disse ofte vil bli en liten, avsidesliggende del av en sammenslått kommune, forteller Saglie og Segaard.
Hvordan ser lokalpolitikerne og befolkningen på folkeavstemningene?
– Rettslig sett er folkeavstemningene bare rådgivende, men det er en utbredt holdning at resultatet må respekteres. Særlig betrakter mange lokalpolitikere dem som nærmest politisk bindende, og synes det vil være svært vanskelig og problematisk å gå imot dem. I befolkningen generelt er det faktisk større aksept for at kommunestyret kan gå imot resultatet av folkeavstemningen.
Hvilke svakheter har dere funnet ved gjennomføringen av folkeavstemningene?
– Mye har gått bra i den praktiske gjennomføringen, særlig når kommunene kunne bruke sine erfaringer fra ordinære valg. Men siden kommunereformprosessen mange steder har vært uoversiktlig med ulike alternative løsninger, ble det mange steder utfordrende å utforme spørsmål og sette opp avstemningsalternativene på en god måte. I flere kommuner var stemmesedlene og alternativene kritikkverdig utformet. Det kunne gjøre det vanskeligere for velgere å forstå hva de stemte på, og konsekvensene av stemmegivningen. Blant svakhetene vi fant var manglende mulighet til å stemme nei, uklar formulering av alternativene og betingede alternativer som avhenger av hendelser utenfor kommunens og velgernes kontroll.
Hva kan gjøres for å forbedre gjennomføringen av slike folkeavstemninger?
– Det er grunn til å vurdere om det bør utarbeides en nasjonal veileder og et administrativt system for praktisk gjennomføring av lokale folkeavstemninger. Det ser ut til å være et behov for veiledning i flere kommuner, både for å lette den praktisk-administrative delen av arbeidet og ikke minst for å unngå de kritikkverdige forhold rapporten påpeker; blant annet når det gjelder utformingen av stemmesedlene og bruk av ulike valgordninger.
Frokostseminar 22. november: Når folket sier sin mening om kommunesammenslåing
Les Viten-artikkel i Aftenposten av Saglie, Segaard og Klausen: Skjønte folk hva de stemte på?
Les mer om prosjektet «Undersøkelse om lokale folkeavstemninger»
