Nytt nummer av Søkelys på arbeidslivet

Hvordan møter frontlinjearbeidere i NAV situasjoner der stønadsmottakere ikke oppfyller krav om aktivitetsplikt og andre vilkår, og hvilke typer arbeidsmarkedstiltak har størst effekt når det gjelder å hjelpe ungdom ut av arbeidsledighet? Dette er blant spørsmålene du kan lese om i årets tredje nummer av Søkelys på arbeidslivet.

Vanskelige avveininger for NAV-ansatte

I artikkelen Når vilkår og aktivitetskrav brytes. Frontlinjearbeideres tilnærming til sanksjoner undersøker Lars Inge Terum, Gaute Torsvik og Einar Øverbye hvordan frontlinjearbeidere i NAV forholder seg til situasjoner der stønadsmottakere ikke oppfyller vilkår og aktivitetskrav knyttet til stønaden. De finner at saksbehandlere bruker sanksjoner når det er klart at mottakeren har fått tilstrekkelig informasjon om vilkårene og gjerne også en advarsel, men saksbehandlerne legger stor vekt på først å avklare om mottakeren har forutsetninger for å oppfylle stønadsvilkårene.

Hvilke NAV-tiltak for ungdom fungerer?

Både i Norge og Europa for øvrig er arbeidsledig ungdom en prioritert gruppe i arbeidsmarkedspolitikken. Det er imidlertid en viss uenighet om hvilke tiltak som er mest effektive for å få ungdom inn i ordinært arbeid. I artikkelen Effekter av arbeidsmarkedspolitikk rettet mot ungdom i Nord-Europa – en metaanalyse analyserer forfatterne resultater fra 44 studier fra seks ulike land, deriblant Norge. Samlet sett viser studiene at virkemidler som opplæringstiltak, lønnstilskudd og forsterket aktivering gir bedre resultater enn arbeidspraksis og sysselsettingstiltak i offentlig sektor. Artikkelen er skrevet av Ines Hardoy, Knut Røed, Kristine von Simson og Tao Zhang.

Innvandreres påvirkning på arbeidsmarkedet

Økt innvandring har ført til høyere tilbud av arbeidskraft i Norge, men har dette bidratt til at tilbudet passer bedre til etterspørselen og dermed til et mer effektivt arbeidsmarked? Dag Kolsrud spør: Har innvandrere bidratt til bedre balanse mellom tilbud av og etterspørsel etter arbeidskraft i det norske arbeidsmarkedet – hva kan en enkel indikator fortelle?, I artikkelen viser han at innvandrere har bidratt til å redusere mistilpasningen mellom fylker, ved at de er mer mobile enn norskfødte. Det er lite som tyder på at innvandrere har en utjevnende virkning på mistilpasningen i mellom yrker.

Nytt begrepsskjema utviklet

Artikkelen Mellomledd i oppdragsmarkedet er et bidrag til forskningen om fleksibilitet og tilknytningsformer for arbeid. Forfatterne studerer mellomledd i arbeidsmarkedet, og argumenterer for at det trengs mer systematisk forskning om selve formidlingsfunksjonen. De utvikler et begrepsskjema som skiller mellom tre funksjoner:

  1. formidling
  2. kontrakt med utføreren
  3. organisering og ledelse av arbeidet som skal utføres

Gjennom tre empiriske eksempler viser de hvordan dette skjemaet kan gi en bedre forståelse av hvordan oppdragsmarkedet fungerer. Artikkelen er skrevet av Liv Helene Roverud, Tor Kristian Kjølvik, Torstein Nesheim og Kristin Jesnes.

Om tillitsvalgsrollen

I artikkelen Motstander, medspiller, hva nå? Om tillitsvalgtrollen i avtaleverket drøfter Ingunn Elvekrok hva som har skjedd med tillitsvalgtrollen fra den første landsomfattende avtalen i 1907 og fram til i dag, og hvilken betydning endringene har for samarbeidet mellom partene i arbeidslivet i dag. Gjennom dokumentanalyse viser hun hvordan det særlig er tre avtaler som har vært viktige for utviklingen av tillitvalgtrollen:

  • Avtalen i 1907 legitimerte tillitsmannens rolle som talsmann for organiserte arbeidere i virksomheten ved tarifforhandlinger.
  • I 1935 ble partsforholdet institusjonalisert og retten til medbestemmelse utvidet. 
  • I 1966 ble kom det nye bestemmelser om bred og direkte medvirkning utenfor partssystemet gjennom rammene av Hovedavtalen mellom LO og NHO.

Partsorganiseringen og de landsomfattende hovedavtalene har bidratt til å sikre ro og samarbeid på arbeidsmarkedet, men Elvekrok spør om fagforeningens stilling nå utfordres av større vektlegging på bred og direkte medvirkning på individnivå, og av arbeidstakerne tillit til at en god relasjon til arbeidsgiver kan erstatte kollektive avtaler.  

Du kan lese hele nummeret gratis.

Mer informasjon:

Publisert 5. sep. 2017 09:09 - Sist endret 15. feb. 2024 12:30