Rapporten Family reunification regulations in Norway and the EU er skrevet av Jan-Paul Brekke og Andrea Gustavsson Grønningsæter ved Institutt for samfunnsforskning og kan lastes ned gratis. Den er basert på en større europeisk studie, i regi av Europeisk Migrasjonsnettverk (EMN).
Asylinnvandringen fra 2015 har foreløpig ikke medført høyere familieinnvandring
Det kommer rundt 17 000 familieinnvandrere til Norge per år. Av disse kommer rundt 10 000 fra utenfor Europa og gjenforenes med ikke-europeiske innvandrere som allerede bor i Norge.
– Dette er samme antall som vi har sett de siste ti årene, sier forsker Jan-Paul Brekke. – Mange hadde kanskje ventet at de høye asylankomstene i 2015 ville føre til høyere familieinnvandring i 2016, men det ser ut til at en eventuell slik effekt først vil komme i år eller neste år.
Strammere regelverk i Norge
Norske myndigheter har strammet inn reglene for familiegjenforening slik at Norge nå nærmer seg EUs minimumsnivå på enkelte områder.
– Før var norske byråkrater trygge på at Norge hadde et mer sjenerøst regelverk enn EU-landene, sier Brekke. – Nå opplever de at de må følge nøyere med på utviklingen av EU-reglene og på hva domstolene foretar seg, for å være sikre på at vi er på linje med resten av Europa.
Norge er blant de strengeste på flere punkter, for eksempel når det gjelder kravet til utdanning og inntekt for de som allerede bor i Norge. I august i år kortet man også ned tidsrommet der flyktninger kan søke om gjenforening med familie uten at de må ha fast inntekt, fra 12 til 6 måneder.
Ikke strengest på alle punkter
Samtidig inneholder det norske regelverket fortsatt punkter som er mer sjenerøse enn gjennomsnittet i Europa. Det gjelder for eksempel at også etablerte samboere og voksne barn, riktignok under strenge betingelser, kan bli gjenforent med personer som har opphold i Norge. I Norge stilles det heller ikke krav til boligen som de som gjenforenes skal bo i. En del land krever også at de som kommer på familiegjenforening til Norge skal bestå prøver i språk- og samfunnskunnskap. Det kreves ikke for å komme til Norge.
Noen utfordringer
Studien viser at de som søker om familiegjenforening, ofte støter på problemer med å skaffe nødvendige dokumenter. For mange søkere er det også problematisk å måtte reise langt til norske ambassader for kunne levere søknaden ved personlig oppmøte.
Også norske myndigheter støter på utfordringer i arbeidet med familiegjenforeninger, viser studien. Det gjelder for eksempel det å sikre at det var gitt riktige opplysninger om slektskap og å avdekke proforma ekteskap.
