Kjønnsforskjellene fortsetter i det nye arbeidslivet

Store kjønnsforskjeller preger mange ungdommers valg av utdanning og karriere, også i fremtidens yrker. Særlig guttene velger sjelden kjønnsmessig utradisjonelt.

Kjønnsdelingen er stor i flere av yrkesgruppene som kommer til å være viktige i fremtiden, som helse- og omsorgsfag, datateknologi, tekniske fag og håndverksfag. Foto: Colourbox.com.

Det norske arbeidsmarkedet er fortsatt kjønnsdelt på flere viktige områder. 69 prosent av de ansatte i offentlig sektor er kvinner, mens tre av fire toppledere i Norge er menn. På Forskningsrådets frokostseminar om det nye arbeidslivet understreket ISF-forsker Liza Reisel i dag at kjønnsdelingen er stor i flere av yrkesgruppene som kommer til å være viktige i fremtiden, som helse- og omsorgsfag og datateknologi. Det samme gjelder for tekniske fag og håndverksfag, som står sentralt i den økende digitaliseringen og robotiseringen av arbeidslivet. 

Kjønnsforskjellene starter allerede i utdanningssystemet. Ifølge SSB utgjør gutter mer enn 90 prosent av elevene på elektrofag og bygg og anlegg i videregående skole, mens mer enn 80 prosent av elevene på helse- og sosialfag er jenter. Det finnes klare mønstre for hvordan nyutdannede menn og kvinner begynner yrkeskarrieren sin i ulike deler av arbeidsmarkedet. Reisel forteller at det er bred enighet på Stortinget om at kjønn påvirker utdanningsvalg, og at dette er uheldig.

Hvor tidlig begynner gutter og jenter å tenke ulikt om kjønn, utdanning og arbeid?

– Allerede tidlig på barneskolen begynner mange gutter og jenter å bli strenge på grensene for hva som «passer til» jenter og gutter. Før de når tenårene kan de typisk plassere en lang rekke yrker etter kjønn og sosial status. Generelt er terskelen for å forkaste et yrke eller en aktivitet basert på kjønn lavere for gutter enn for jenter, på samme måte som det er mindre aksept for at gutter går med jenteklær enn omvendt, forteller Liza Reisel.

Hvilke kjønnsforskjeller finnes blant ungdommer når de skal velge yrke og utdanning?

– I en undersøkelse vi jobber med, med data fra videregående skoler i Oslo, svarer i overkant av 70 prosent av jentene at det er viktig for dem å gjøre noe for andre, mot 45 prosent av guttene. 76 prosent av jentene svarer at det er viktig for dem å jobbe med mennesker, mot 59 prosent av guttene. Guttene, på sin side, svarer i noe større grad at det er viktig at arbeidet gir høy status og prestisje. Selv om dette på den ene siden bekrefter at det er noen gjennomsnittlige kjønnsforskjeller i generelle preferanser, svarer altså 60 prosent av guttene at muligheter for å jobbe med mennesker betyr en god del eller veldig mye for deres valg av fremtidig yrke.

Hvilken rolle spiller tanker om kombinasjonen av karriere og familieliv?

– Vi gjennomførte en annen undersøkelse blant 10. klassinger i Oslo i fjor. Her sier 75 prosent av jentene at det å kunne kombinere jobb med å ha barn og være sammen med familien betyr en god del eller veldig mye for deres valg av framtidig yrke. 50 prosent av guttene sier det samme. Igjen viser dette en kjønnsforskjell, men for å snu det på hodet, så svarer hele 50 prosent av disse 16 år gamle guttene at muligheten for arbeid/familie-balanse betyr mye for dem.

Ser dere noen endringer i kjønnsdelingen i utdanning og arbeidsliv?

– Selv om noen deler av arbeidsmarkedet står på stedet hvil eller beveger seg med museskritt, er det andre deler av arbeidsmarkedet der vi har sett store endringer de siste tiårene. Særlig er det en økende andel kvinner i mannsdominerte yrker, det er dette som i størst grad bidrar til en bevegelse mot redusert kjønnsdeling i arbeidsmarkedet. Ettersom tradisjonelt mannsdominerte yrker typisk har høyere status enn tradisjonelt kvinnedominerte yrker, blir jenter som ønsker seg en mer prestisjefylt jobb så å si nødt til å trenge inn i mannsdominerte yrker. For gutter som søker prestisjefylte jobber har det alltid vært mannsdominerte alternativer, og de har derfor hatt få grunner til å velge kjønnsmessig utradisjonelt.

Av Hallvard Kvale
Publisert 25. okt. 2017 10:54 - Sist endret 25. okt. 2017 11:31