Hvem seirer i kampen om kristenvelgerne?

I jakten på kristenvelgerne er det forskjell på aktive kristne, og de som liker retorikken om kristne verdier.

Frieriet til kristenvelgerne står høyt på agendaen hos de politiske partiene, og har i år ledet til opphetede debatter. Foto: Nei til EU, KS, redigert.

I løpet av de siste månedenes opptrapping til valgkamp, har det blitt tydelig at partiene har én ting til felles:

Frieriet til kristenvelgerne står høyt på agendaen. Politikere som Sylvi Listhaug, Knut Arild Hareide, Linda Hofstad Helleland og Ola Borten Moe har alle hevdet å tale de kristnes sak i media, eller framhevet kristne verdier.

  Les også Vårt Lands serie om ulike typer kristne velgere

Jakten på kristenvelgerne: Hvem er de?

Forsker Johannes Bergh leder valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning (ISF), hvor de kartlegger velgere og hva de stemmer ved hvert valg.

Johannes Bergh forsker på valg ved Institutt for samfunnsforskning. Bilde: ISF.
Johannes Bergh forsker på valg ved Institutt for samfunnsforskning. Bilde: ISF.

Han påpeker at ordet kristenvelger kan bety ulike ting:

– I våre undersøkelser deler vi inn velgerne etter holdninger og aktivitet, sier Bergh. De relevante gruppene i denne sammenhengen er:

  1. De som er enige i påstanden «Vi bør satse på et samfunn der kristne verdier spiller en større rolle», personer som er kirkegjengere og er på gudstjeneste én gang i måneden
  2. Personer som er kirkegjengere og er på gudstjeneste én gang i måneden
  3. Personer som betrakter seg selv som personlig kristen
  4. De som er medlem av en religiøs eller kristelig forening eller organisasjon
  5. Personer som oppgir tilhørighet til alle disse: Kristne verdier, kirkegjenger, personlig kristen og medlem
Ordet "kristenvelger" kan bety flere ting. Kilde: ISFs valgundersøkelse 2013. Illustrasjon: ISF.
Ordet "kristenvelger" kan bety flere ting. Kilde: ISFs valgundersøkelse 2013. Illustrasjon: Christina Hoelgaard Stoltenberg, ISF.

Hva vil kristenvelgeren stemme?

Figuren under viser at det er stor forskjell på hvilke kristne som stemmer hva.

– Selv om Fremskrittspartiet (Frp) får en del av stemmene fra de som ønsker å fremme kristne verdier i samfunnet, er Frp åpenbart det partiet som har færrest aktive kristne satt opp mot Høyre, Arbeiderpartiet (AP), og Kristelig folkeparti (Krf). For Frp og Krf innebærer ikke jakten på kristenvelgerne en kamp om de samme velgerne, påpeker Bergh.

Slik stemte de ulike kristenvelgerne i 2013. Kilde: ISFs valgundersøkelse 2013. Illustrasjon: Christina Hoelgaard Stoltenberg, ISF.
Slik stemte de ulike kristenvelgerne i 2013. Kilde: ISFs valgundersøkelse 2013. Illustrasjon: Christina Hoelgaard Stoltenberg, ISF.

Retorikken vinner kristenvelgerne – iblant

Selv om hele 40 prosent sier seg enige i at kristne verdier bør spille en større rolle i det norske samfunnet, er det langt færre som går i kirka, eller er medlem av en kristelig organisasjon. Bergh framhever at vi den siste tiden heller kan snakke om en retorisk bruk av kristne verdier i valgkampen:

– Sylvi Listhaug er et eksempel på en politiker som benytter kristendommen retorisk. Debattene fra i sommer kan ses i denne konteksten: I lys av flyktningdebatten framholdes kristne verdier og norsk kultur, og dermed motstand mot kulturell endring, sier Bergh.

Er det de som har en retorisk bruk av kristne verdier som vinner kristenvelgerne i valgkampen?

– Når vi ser på stemmemønsteret over tid, viser det at de aktive kristne i størst grad holder seg til å stemme Krf. Samtidig har vi sett at Frp iblant har klart å vinne kristenvelgerne – i 2005-valget så vi en del overgang av velgere fra Krf til Frp, men det gjelder ikke nødvendigvis de mest aktive – KrFs kjernevelgere, sier Bergh.

Samtidig som de aktive kristne stadig stemmer Krf, er dette en gruppe det blir færre av.

– Innvandringen fra Øst-Europa kan bidra med en trend i motsatt retning, hvorav mange er aktive katolikker. Disse er det foreløpig vanskelig å mobilisere, men for fremtiden kan de være en potensiell velgergruppe for KrF eller andre partier som appellerer til kristne verdier, sier Bergh.

Du kan også høre Johannes Bergh innlede arrangementet Jakten på kristenvelgerne, mandag 14. august på Arendalsuka.

Se også:

Emneord: Valg og demokrati Av Eirin Konstad Nilsen
Publisert 14. aug. 2017 13:54 - Sist endret 23. feb. 2024 08:59