Hvem er stortingskandidatene – og hva gjør de?

En ny ISF-rapport kartlegger stortingskandidater ut fra deres sosiale og politiske bakgrunn, hvordan de fører valgkamp, hvem de mener de skal representere og hvordan de forholder seg til andre partier.

I Norge er det en lang tradisjon for forskning på valg, velgere og politisk representasjon.  Mens velgerne har vært utførlig forsket på i mer enn et halvt århundre, vet vi mindre om stortingskandidatene, det vil si alle dem som stiller til valg til Stortinget.

Rapporten Stortingskandidater er skrevet av Rune Karlsen og Stine Hesstvedt, og er basert på analyser av stortingskandidatundersøkelsen 2013. Den beskriver kandidater som stiller til norske stortingsvalg – fra Rødt og Miljøpartiet til Frp – med utgangspunkt i fire områder:

  1. Sosial bakgrunn. Hvem er stortingskandidatene? Speiler de befolkningen, og er det systematiske forskjeller mellom dem som står høyt og lavt på listene?
  2. Valgkamp. Hvordan driver de valgkamp? Hvilken vekt legger de på å profilere seg selv i valgkampen, og hvilken rolle har partiene? Hvilke medier er viktige?
  3. Representasjon. Hvem eller hva mener de selv de skal representere? Hvordan bør en representant stemme om hun eller han er uenig med sine velgere eller sitt parti? Hvor godt speiler kandidatenes holdninger velgernes holdninger?
  4. Politisk avstand. Hvilke partier mener de står nærmest deres eget parti?

Resultatene viser at den «gjennomsnittlige» kandidaten er bosatt i tettbygde strøk, er 45 år, har høy utdanning og har mye partipolitisk erfaring. Mens nesten halvparten av alle kandidater er kvinner i 2013, nomineres menn likevel i størst grad som førstekandidater. Utdanningsnivået er også stadig høyere enn hva som er tilfellet i befolkningen for øvrig: I snitt har 80 prosent av kandidatene høyere utdanning, mot 33 prosent av befolkningen.

Rapportens funn viser på mange måter at velkjente mønstre og kjennetegn ved norsk politikk står ved lag. Partiene utgjør en bærebjelke i politisk rekruttering, valgkamp og representasjon. Norske stortingskandidater mener at en stortingsrepresentant først og fremst bør representere partiet, og i valgkampen fokuseres det mest på partiet og mindre på eget kandidatur. Likevel har kandidatene et sammensatt representasjonsfokus, og velgere i valgkretsen er også av stor betydning. I valgkampen er sosiale medier blitt en viktig kanal for å kommunisere med velgerne, men lokalaviser og TV fremstår likevel fortsatt som de viktigste plattformene.

Rapporten viser videre at det er relativt godt samsvar mellom hvor kandidatene står i forhold til velgerne på høyre-venstre-aksen, samt i holdningsspørsmål til miljø, innvandring, kristendomsundervisning og distriktspolitikk. Kandidatenes oppfatning av avstand til andre partier følger også kjente mønstre. Nykommeren Miljøpartiets kandidater opplever Venstre, SV og Krf som de ”nærmeste” partiene.

Se også:

Av Sara Talleraas
Publisert 7. sep. 2017 12:11 - Sist endret 6. apr. 2018 15:37