God privat velferd mulig?

Politikerne må slutte å la enkeltsakene dominere debatten om private velferdsleverandører. Det skriver ISF-forskerne  Karl Henrik Sivesind og Håkon Trætteberg i ny kronikk i Dagens Næringsliv – de er og aktuelle med bok om temaet.

Generelt er det vanskeligere å oppfylle kriteriene for "kvasi-markeder" jo mer sårbare brukerne er, skriver forskerne. Illustrasjon: ISF, foto fra Colourbox.com.

Kronikken stod på trykk 7. september 2017 i Dagens Næringsliv (tilgjengelig bak betalingsmur på DN.no). Gjengitt med tillatelse.

Politikerne undervurderer hindre for effektive velferdsmarkeder. Det skriver forskerne Karl Henrik Sivesind og Håkon Trætteberg ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) i en ny kronikk i Dagens Næringsliv.

Forskerne jobber også på Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor ved ISF.

I tillegg til den høyrelevante kronikken foran valget er de begge aktuelle med med den nye boken «Promoting Active Citizenship. Markets and Choice in Scandinavian Welfare». Boken er åpent tilgjengelig for alle, og Karl Henrik Sivesind og Jo Saglie ved ISF er redaktører.

Les hele kronikken til Trætteberg og Sivesind:

Enkelteksempler har lite å tilføre debatten om privatisering av offentlig finansierte velferdstjenester. Politikere fra regjeringspartiene framhever private institusjoner som utmerker seg gjennom innovasjon og kvalitet, mens venstresiden viser til skrekkeksempler som Norlandias bo- og servicesenter i Moss, som ikke har håndtert sårinfeksjon på riktig måte og heller ikke meldt avviket til kommunen.

Forsker Karl Henrik Sivesind ved ISF.
Forsker Karl Henrik Sivesind ved ISF.

Dette er et dårlig utgangspunkt for debatten.

Politikerne bør i stedet sette seg inn i forutsetningen for det som i forskningen kalles kvasi-markeder. Det vil si der det offentlige er dominerende kjøper og det finnes få tilbydere. Viktige forutsetninger er at:

  • de som selger tjenesten ikke har et uforsvarlig informasjonsovertak på dem som bruker og kjøper tjenesten,
  • kostnadene ved å inngå kontrakter ikke er for store,
  • kostnadene (sosiale og økonomiske) som brukerne har ved å bytte leverandør ikke er for stor og
  • ingen leverandør kan «skumme fløten» ved å kun konsentrere seg om brukere som gir høy inntjening og dermed la det offentlige få ansvaret for de mest krevende innbyggerne.

Innenfor forskjellige velferdstjenester varierer det i hvilken grad man kan oppfylle disse kriteriene. Generelt er det vanskeligere jo mer sårbare brukerne er.

På områder der de fleste brukerne har kompetanse til å vurdere tjenestenes kvalitet, kan de medvirke til kvalitetssikringen ved å velge bort tjenester de ikke liker. For sårbare brukere av for eksempel barnevern eller sykehjemstjenester er det gjerne stor forskjell i informasjonen brukere og leverandører har, og kostnadene ved å skifte leverandør er store. Da må det offentlige spille en aktiv rolle.

Forsker Håkon Solbu Trætteberg ved ISF.
Forsker Håkon Solbu Trætteberg ved ISF.

Det kan for eksempel være saklige grunner til å stille krav til bemanning og kompetanse for å sikre drift i tråd med profesjonelle og etiske idealer.

Større oppsummeringer av forskningen klarer ikke å peke på store, langsiktige effektiviseringsgevinster ved utkontraktering av velferdstjenester, og en del forskning peker i retning at det oftere skjer alvorlige feil hos de private.

Private aktører vil ha økonomiske incentiver til å kutte ned på kvaliteten på områder som ikke kontrolleres om de er ensidig opptatt av overskudd. Det må derfor settes inn nok ressurser og kompetanse fra det offentliges side til utforming og oppfølging av kontrakter. En undervurdering av dette behovet er en viktig årsak til problemene.

Vista Analyse skriver for eksempel i en rapport i fjor om det manglende juridiske grunnlaget for utkontraktering av barnevernstjenester.

Politikere fra regjeringspartiene er opptatt av å fremme de private på bekostning av de offentlige tjenestene. Historisk har imidlertid de ideelle leverandørene i mange tilfeller vært de viktigste innovatørene. Og på mange områder har de bedre forutsetninger for å utfylle det offentlige tjenestetilbudet, med valgmuligheter som skiller seg fra det offentlige og kommersielle tilbudet. Det kan være tjenester med en særegen profil knyttet til livssyn, ideologi, behandlingsmetodikk, pedagogikk eller humanitære oppgaver.

Noen viktige forutsetning analyseres i boken «Promoting Active Citizenship. Markets and Choice in Scandinavian Welfare», som er fritt tilgjengelig som e-bok.

I stedet for å slå hverandre i hodet med enkelteksempler bør politikerne skape forutsetninger – både for de ideelle aktørenes bidrag – og for velfungerende «markeder» for velferd i framtida.

--

Publisert 9. sep. 2017 11:42 - Sist endret 9. sep. 2017 12:03