Hva skjer når 16-åringer får stemme?

Den politiske representasjonen blant ungdom er tema i to ferske ISF-rapporter.

Illustrasjon: Colourbox.com.

I forbindelse med et forskningsprosjekt initiert og finansiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, publiseres det i dag to nye forskningsrapporter fra Institutt for samfunnsforskning (ISF).

De tar opp temaet forsøk med stemmerett blant 16- og 17-åringer ved lokalvalgene i 2011 og 2015. Her er det imidlertid viktig å poengtere at det ikke gis noen anbefalinger om at stemmerettsalderen skal senkes.

Noen av spørsmålene de belyser er:

  • Hvilke konsekvenser har en nedsatt stemmerettsalder for valgdeltakelsen, for styrkeforholdet mellom partiene i Norge, og for den politiske representasjonen av ungdom?
  • Hvilke generelle lærdommer kan vi trekke av forsøkene når det gjelder politisk mobilisering av våre yngste velgere?

Hva skjer når de yngste får stemme?

Forsker Johannes Bergh ved ISF.
Forsker Johannes Bergh ved ISF.

Den første rapporten har tittelen Hva skjer når 16-åringer får lov til å stemme? Det er forsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) som er redaktør for rapporten, og han har også vært prosjektleder for forskningsprosjektet. Medforfattere til denne rapporten er ISF-forskerne Jo Saglie og Marte Winsvold, forskningsleder Guro Ødegård ved NOVA på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Jacob Aars fra Universitetet i Bergen.

Rapporten presenterer resultater fra to forsøk med stemmerett for 16-åringer i utvalgte norske kommuner, fra kommunestyrevalgene i 2011 og 2015. Forsker Johannes Bergh forteller om resultatene:

– Vi finner ikke noen indikasjoner på at de som får stemmerett i en alder av 16 eller 17 år etablerer en vane om å stemme som gjør at deres tilbøyelighet til å delta senere i livet øker. Resultatene tyder derfor ikke på at en senket stemmerettsalder vil ha en positiv effekt på valgdeltakelsen på lang sikt, slik mange har håpet eller ønsket, sier Bergh.

Med senket stemmerettsalder ble imidlertid de unge mer synlige i lokalpolitikken.

– Når stemmerettsalderen senkes så øker den politiske representasjonen av unge. Det ble valgt inn flere unge kommunestyrepolitikere som følge av forsøkene med senket stemmerettsalder, forteller Bergh.

Hva kan kommunene gjøre for å bidra?

Den andre rapporten, Fra medvirkning til makt, er skrevet av ISF-forsker Marte Winsvold og Guro Ødegård ved NOVA, HiOA.

Rapporten har hatt til hensikt å øke kunnskapen om hvordan kommuner kan styrke informasjonsarbeidet om demokrati og politikk generelt.

Forsker Marte Winsvold ved ISF.
Forsker Marte Winsvold ved ISF.

Forsker Marte Winsvold framholder at rapporten også gir anbefalinger om virksomme informasjonstiltak og mobiliserende tiltak som kan tas i bruk dersom Stortinget skulle velge å senke stemmerettsalderen til 16 år ved kommunevalg.

– Det er vanskelig å spore en entydig sammenheng mellom de unges valgdeltakelse og hvordan forsøket var organisert i forsøkskommunene. Likevel peker studien på enkeltfaktorer som kan bidra til en styrking av unges demokratiskolering generelt, sier Winsvold.

Winsvold peker på flere momenter som kan bidra til dette.

– Her ser vi for eksempel at skolen er en viktig samarbeidspartner for kommunen – særlig knyttet til rollen som demokratiskolerende arena. Lokalpolitikernes involvering i å informere unge velgere om de politiske alternativene er en annen faktor, i tillegg til å involvere ungdommer i arbeidet med valginformasjon og spesifikke stemmerettsarrangementer, påpeker Winsvold. 

Rapportene:

Medieoppslag om saken:

 

Av Eirin Konstad Nilsen
Publisert 28. nov. 2016 09:20 - Sist endret 6. sep. 2017 09:37