Ny prosjektperiode for Status for ytringsfriheten i Norge

Resultatene fra den Fritt Ord-støttede studien av ytringsfrihetens vilkår i Norge vekket stor oppmerksomhet i 2014. Nå bidrar stiftelsen til en videreføring av prosjektet for en ny periode - denne gang med temaet «Offentlighetens grenser- ytringsfrihet, religion og politikk».

Forrige runde av Fritt Ords monitorprosjekt om status for ytringsfriheten i Norge var den første omfattende gjennomgangen av ytringsfrihetens vilkår i Norge siden Ytringsfrihetskommisjonen avla sin rapport i 1999. 2014-undersøkelsen var en bredt anlagt studie, som så på hvordan større samfunnsendringer som et økende etnisk og kulturelt mangfold, nye former for medie- og kommunikasjonsteknologi, endringer i arbeidslivet, samt hendelser som Muhammed-karikaturene og 22.juli-terroren, har påvirket ytringsfrihetens vilkår de siste 15 årene.

- Et av hovedfunnene i den forrige undersøkelsen var at befolkningen trekker normative grenser for utøvelsen av ytringsfriheten. Mange mener at man må balansere ytringsfrihet mot andre hensyn, som å unngå å såre eller støte andre, eller fremstå som rasistisk, sier Bernard Enjolras, som ledet prosjektet i forrige periode.

Vilje og holdninger til en slik selvbegrensning viste seg å variere etter kjønn, alder og politisk standpunkt.

- For eksempel fant vi at innvandrere oftere enn andre opplever nedsettende kommentarer knyttet til deres identitet og at de er mer forsiktige i etterkant av slike opplevelser. Dette bidro til en debatt om faren for at visse stemmer og synspunkter forsvinner fra det offentlige rom, sier ISF-forsker Arnfinn H. Midtbøen, som leder det nye prosjektet sammen med kollega Bernard Enjolras og Terje Rasmussen fra Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.

Det var resultater som dette som bidro til at forskerne ønsket å undersøke nærmere de normative og rettslige grensene for ytringsfriheten i Norge.

- Da Fritt Ord signaliserte at de ønsket å videreføre prosjektet for en ny periode, ble derfor offentlighetens grenser raskt et samlende tema, forklarer Midtbøen videre.

Grenser for offentlighet

I det nye prosjektet, som gjennomføres i perioden 2015-2017, går forskerne dypere inn i de prosessene der grensene trekkes for hva som kan ytres og ikke ytres i norsk offentlighet. Her skal forskere fra Institutt for samfunnsforskning og Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo studere utvalgte grupper og debattposisjoner nærmere.

I kjølvannet av Charlie Hebdo

I et av delprosjektene vil forskerne undersøke hvorvidt nordmenns holdninger til ytringsfrihet har endret seg fra vinteren 2013/2014, da forrige undersøkelse ble gjennomført, til høsten 2015. Ved å gjenta sentrale spørsmål fra forrige undersøkelse kan forskerne studere endringer i holdninger til bl.a nedsettende ytringer om religion før og etter terrorhandlingene i Paris og København.

- Angrepet mot Charlie Hebdo, etterfulgt av angrepet i København, har aktualisert ytringsfrihetsdebatten i Norge, og mye tyder på at posisjonene i mediene er endret-  i alle fall på kort sikt. Det blir interessant å se om vi kan spore samme type endringer også i resten av befolkningen, sier Midtbøen.

Journalister og karikaturtegnere

Forskerne kommer også til å se nærmere på journalisters praktisering av ytringsfrihet i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn.

- Angrepet mot Charlie Hebdo var et direkte angrep mot journalister, og det er derfor svært aktuelt å studere hvilke- hvis noen- konsekvenser denne hendelsen har hatt for deres holdninger til sitt journalistiske arbeid, sier Midtbøen.

Forrige undersøkelse viste at bare 60 prosent av journalistene sa seg enig i at ytringer som håner religion bør tillates, og gjennom intervjuer kom det frem en oppfatning om at Muhammed-karikaturer neppe ville blitt publisert i norsk presse i 2014.

- I dagene etter terrorangrepet mot Charlie Hebdo publiserte imidlertid flere norske aviser karikaturer fra det franske satiremagasinet, noe som reiser spørsmålet om hendelsen var så dramatisk at den har medført en generell holdningsendring blant journalister. Har de blitt mer prinsippfaste når det gjelder å støtte opp om retten til religionskritikk selv om det kan oppleves krenkende, eller var det kun kortvarig? spør Midtbøen.

Særlig utsatte grupper

Den tredje delen av prosjektet vil studere hvordan spesielt profilerte, utsatte eller annerledestenkende grupper av befolkningen opplever rommet for ytringsfrihet og meningsmangfold.

- I forrige undersøkelse fant vi at enkelte områder er spesielt betente og vanskelige å ytre seg om, men også at noen aktører opplever både større press, møter sterkere sanksjoner og legger sterkere bånd på seg enn andre. Vi skal nå intervjue politikere, tause etniske og religiøse minoriteter, samt innvandringsmotstandere og islamkritikere om deres opplevelser og oppfatninger om det å ytre sine meninger i offentligheten, forklarer Midtbøen.

Større fokus på juridiske rammer

En innvending mot surveyene som ble gjennomført i forrige prosjektrunde var at ytringsfrihetens juridiske rammer ikke ble målt godt nok. Fremfor en mer subjektiv vurdering av hva som er «akseptabelt» og ikke, vil de nye surveyene inkludere spørsmål om hva ulike grupper i samfunnet legger i begrepet «uakseptable ytringer» rent juridisk.

-  Vi vil blant annet se på hvilke uakseptable ytringer folk mener at bør straffes ved lov, og hvor omfattende en slik straff eventuelt bør være. På denne måten vil vi bidra til å avklare om diskusjoner om befolkningens uttrykte holdninger til ytringsfrihet primært handler om normative kjøreregler for offentlig debatt, eller om mange også mener at bestemte ytringer bør reguleres ved straff og sanksjoner, avslutter Midtbøen.

For mer info og oppdateringer fra Status for ytringsfriheten i Norge 2015-2017, følg prosjektet på Frittord.no, Twitter og Facebook.

Av Sætrang Synne (synne.satrang@samfunnsforskning.no)
Publisert 29. mai 2015 09:53 - Sist endret 24. sep. 2018 09:44