Enslige mindreårige forsvinner fra asylmottak – ny forskningsrapport nyttig verktøy for myndighetene

For første gang er all informasjon om lovverk, statistikk og praksis om enslige mindreårige asylsøkere samlet ett sted.    

Forskere har kartlagt behandlingen av mindreårige fra ankomst til retur eller bosetting.
- I rapporten har vi satt informasjonen inn i en sammenheng som aldri er gjort tidligere, slik at de som arbeider med enslige mindreårige får en bedre oversikt over systemet som helhet, sier forsker Anne Staver ved Institutt for samfunnsforskning.

Nyttig verktøy
Rapporten vil være et nyttig verktøy for alle som jobber med enslige mindreårige asylsøkere. Den tar opp forholdene for enslige mindreårige i ulike situasjoner. Rapporten inneholder en oversikt over oppdaterte tall på ankomster, innvilgelser og returer av enslige mindreårige, og inngår i en bred europeisk studie.

Gode rutiner ved ankomst
Gode rutiner i ankomstfasen er svært viktig, og myndighetene prioriterer  forbedringsarbeid høyt. Det er utviklet et nytt hurtigspor der UDI raskt innhenter informasjon om aktuell asylsak, og undersøker også alder på enslige mindreårige som man frykter kan forsvinne. Bedre alderstester er tatt i bruk, og ordningen med personer som oppnevnes for å representere mindreårige asylsøkere er forbedret. Dette er likevel ikke tilstrekkelig for å løse problemet med at mindreårige forsvinner.
 
- Vårt råd til myndighetene er at det innføres et minstekrav for antall ansatte per enslig mindreårig, og bostandarden bør bli bedre enn den er i dag. Når en mindreårig asylsøker forsvinner bør samhandlingen mellom UDI, barnevern og politi være bedre koordinert, sier Anne Staver. 

Barn på drift
Forskerne bak studien anbefaler at problemet med enslige mindreårige som forsvinner, bør løses utenfor selve asylprosessen. En del av de unge som blir borte kommer ikke til Norge med ønske om å søke asyl, og vil heller ikke få innvilget det. Samtidig har desom barnrettigheter som norske myndigheter må ivareta.

Ut fra denne helhetlige oversikten som rapporten gir, har forskerne kunnet identifisere svakheter når det gjelder mottaksforhold, og spesielt problemer knyttet til ”barn på drift”. Noen barn er reelle asylsøkere, mens andre ikke primært er det. De kan enten være ofre for menneskehandel, eller på drift i Europa. Norsk lovgivning har ikke en kategori for disse unge, og verken utlendingsmyndighetene eller barnevernet vet helt hva man skal gjøre med dem. 

- Vi håper å få rettet søkelyset også mot barn på drift som forsvinner, fordi dette er et alvorlig problem som ikke er blitt tilstrekkelig tatt tak i, sier Staver.

ISF-forskerne Anne Staver og Hilde Lidén står bak rapporten, som er Norges bidrag til European Migration Networks studie om enslige mindreårige asylsøkere, på vegne av UDI.

Av Hammer Ann-Elisabeth
Publisert 2. des. 2014 14:08 - Sist endret 11. des. 2017 11:09