Antallet unge under 30 år som mottar uføretrygd har økt betydelig de siste ti årene. Alvorlig psykisk sykdom er en av de vanligste årsakene til at unge voksne blir uføre. Store summer blir investert i å bygge ut det psykiske helsetilbudet til barn og unge – men har denne satsingen en mulig bakside? Kan tendensen til å diagnostisere og behandle flere ungdommer med symptomer på psykisk sykdom føre til at noen av dem faktisk gjør det dårligere i utdanning og arbeid senere i livet?
8. desember publiseres årets fjerde nummer av tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet. I en av artiklene stiller to forskere fra Frischsenteret, Knut Røed og Simen Markussen, spørsmålet om denne typen medikalisering av ungdommers psykiske utfordringer kan bidra til utstøting fra skole og arbeidsliv for noen. For å svare analyserer de sammenhengen mellom ulike kommuners tilbøyelighet til å diagnostisere og utrede unge menneskers psykiske problemer og ungdommenes senere karriereløp når det gjelder utdanning, arbeid og trygd. Resultatene åpner for en debatt om hvordan vi innretter det psykiske helsetilbudet for barn og unge, og om det noen steder kan være risiko for overbehandling.
På dette lanseringsseminaret innleder vi denne debatten. Artikkelforfatter Knut Røed presenterer hovedfunnene fra artikkelen, med kommentarer fra Charlotte Lunde (lege og journalist) og Arne Holte (professor emeritus og tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet).
