Statsborgerskap: Hvor går norsk lovgivning?

Hva skal kravene til statsborgerskap være i Norge og de andre nordiske landene? Ny forskningsrapport spiller opp til debatt.  

Arrangementet ble strømmet live – se opptak

Last ned rapporten Citizenship in the Nordic Countries: Past, Present, Future

Statsborgerskapet definerer hvem som formelt tilhører nasjonalstaten Norge. De siste tiårene har statsborgerskap blitt en viktig del av den norske innvandrings- og integreringspolitikken, og Norges lovgivning på feltet har beveget seg i restriktiv retning – både når det gjelder kravene for å få innvilget statsborgerskap og kriteriene for å trekke det tilbake.

Samtidig dannes nye allianser: Det er i dag politisk flertall på Stortinget for å innføre dobbelt statsborgerskap. Men det var også flertall for Regjeringens forslag om kunne ta statsborgerskapet fra borgere som har utført handlinger til skade for Norges vitale interesser. Hva det innebærer å ha et norsk statsborgerskap, er med andre i ord i rask endring.

Hvilke krav skal man stille for at noen skal få bli norsk, og hvordan har disse kriteriene utviklet seg i senere tid? Hvilke rettigheter og goder skal følge med et norsk statsborgerskap? Kort sagt: Når er du norsk, og hva innebærer det? Og hva blir konsekvensene for dem det angår når lovgivningen strammes inn?

En ny rapport, skrevet av forskere fra ISF og PRIO på oppdrag fra Nordisk Ministerråd, undersøker hvordan politikken for statsborgerskap har utviklet seg i de nordiske landene de siste tiårene. Fra etterkrigsårenes drøm om et fellesnordisk statsborgerskap, har de ulike landenes politikk på dette området utviklet seg svært ulikt. Sverige og Danmark er blitt ytterpunkter, med Norge, Finland og Island spredt imellom.

Nå skal forskerne presentere funnene sine og inviterer samtidig til debatt om hvor veien går videre for Norge.

Vi spør:

  • Hva er fremtidens norske og nordiske statsborgerskapspolitikk i en globalisert verden?
  • Hvilke lærdommer kan vi trekke av Sverige og Danmark?
  • Hva vil konsekvensene være av å følge i fotsporene til ett av disse landene?

Program: 

09.00-09.05: Velkommen ved Tanja Storsul, direktør ved ISF
09.05-09.25: Presentasjon av rapporten ved prosjektleder Arnfinn H. Midtbøen (ISF)
09.25-09.50: Kommentarer ved:

  • Kristin Holm Jensen (statssekretær i Kunnskapsdepartementet) 
  • Karin Andersen (SV, leder av Kommunal- og forvaltningskomiteen)
  • Mori Diakite (filosof, forfatter og informatiker)
  • Asle Toje (utenrikspolitisk forsker og kommentator) 

09.50-10.30: Panelsamtale mellom innlederne, ledet av Marta Bivand Erdal (PRIO)

Frokost serveres fra 8.30.

Publisert 24. mai 2018 20:05 - Sist endret 8. juni 2018 10:48