Stor interesse for frivillighetsforskning

En fullbooket brukerkonferanse 15. oktober bekreftet at interessen for frivillighetsforskningen er stor. Her fikk oppmøtte presentert ny forskning på et felt preget av både stabilitet og endring.

Torsdag 15. oktober inviterte Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor til brukerkonferansen Endringer i organisasjonslandskap og frivillig innsats- et norsk og skandinavisk perspektiv på Røde Kors konferansesenter i Oslo.

Statssekretær Bjørgulv Vinje Borgundvaag
Statssekretær Bjørgulv Vinje Borgundvaag åpnet konferansen. Foto: Institutt for samfunnsforskning.

- Konferansen var raskt fullbooket og folk har stått på venteliste. Jeg tolker det som et tegn på at forskningstemaet er av stor interesse, sa statssekretær Bjørvulv Vinje Borgundvaag i sin åpningstale.

Borgundvaag fremhevet betydningen av en kunnskapsbasert politikkutvikling innenfor et stadig viktigere felt.  

- Forskning gir viktige bidrag til utvikling av frivillighetspolitikk, og styrker sektoren gjennom økt kunnskap. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor er et resultat av målrettet forskningsinnsats på et stadig viktigere samfunnsområde, med betydning innenfor mange politikkområder, fortsatte statssekretæren.

Borgundvaag pekte i denne sammenheng på senterets nye forskningssammendrag som en god måte å formidle forskning på en enkel og kortfattet måte.

Norsk organisasjonslandskap i endring

Karl Henrik Sivesind presenterte nye tall som viser at antallet organisasjoner i Norge fremdeles er høyt, med en særlig fremgang innen idretten. Frivillig arbeid og egengenerte inntekter øker i betydning som ressurgrunnlag for organisasjonene, mens offentlige overføringer går tilbake.

Undersøkelsene viser også en utvikling av et mer todelt organisasjonssamfunn, da andelen nasjonale organisasjoner med lokale og regionale lag reduseres kraftig. Dessuten er det nedgang i organisasjoner som deltar i statlige råd, styrer og utvalg, så politisk arbeid dreies fra tradisjonell lobbyvirksomhet via saksrettede aksjoner til internett og sosiale medier.

Fremdeles stor vilje til frivillig innsats

Bjarte Folkestad og Kristin Strømsnes presenterte tall fra den ferske rapporten Frivillig innsats i Noreg 1998-2014. Undersøkelsen bekrefter at Norge fremdeles er verdig tittelen «frivillighetsland»: i 2014 sier 61 prosent sier de har utført frivillig arbeid for minst én organisasjon de siste 12 månedene, mot 52 prosent i 1998.

- Tallene viser at frivilligheten i Norge er stabilt høy, og noe økende over tid, konstaterte Folkestad.  

Den typiske frivillige er fremdeles en gift mann på 35-49 år med høy utdannelse og inntekt og hjemmeboende barn. Men forskerne finner interessante endringer når det gjelder forskjeller mellom grupper: Betydningen av å ha barn øker, mens forskjellene mellom utdanningsgrupper blir mindre. Dette skyldes først og fremst at de med lavere utdannelse deltar i større grad enn tidligere.

Deltakere på konferanse om frivillighetsforskning
Foto: Institutt for samfunnsforskning

Norge på frivillighetstoppen i Skandinavia

Hvordan ser så frivillighetstallene ut i resten av Skandinavia? Finner forskere de samme tendensene der? Magnus Jegermalm ved Ersta Sköndal Høgskola og Lars Skov Henriksen ved Aalborg universitet presenterte funn fra tilsvarende undersøkelser i Sverige og Danmark.

Andelen som sier de har utført frivillig arbeid det siste året er klart høyest i Norge, etterfulgt av Sverige, med 53 prosent i 2014. Nederst ligger Danmark, med 38 prosent ved siste befolkningsundersøkelse i 2012. I alle landene finner forskerne en klar tendens til nedgang i organisasjonsmedlemskap. Felles er også at en stor del av de frivillige er foreldre som dras med gjennom barnas deltakelse i idretts- og fritidsorganisasjoner.

- Vi ser at frivillighet ikke er noe som nødvendigvis kommer av en «altruistisk godhet», men snarere at det melder seg plikter og behov som er knyttet til ulike livsfaser, sa Lars Skov Henriksen i sitt foredrag.  

Nivået på den frivillige deltakelsen i våre naboland er forbausende stabil over tid, og viser mindre variasjoner enn de norske undersøkelsene. Men de danske og svenske forskerne finner at de stabile nivåene skjuler interessante endringer:  

- Når vi ser nærmere på undergrupper finner vi at de yngre gjør stadig mindre frivillig arbeid, men at dette veies opp ved at de eldre (60+) gjør mer. Det er disse såkalte «flittige frivillige» som står for størstedelen av den frivillige innsatsen i både Sverige og Danmark, forklarte Skov Henriksen under paneldebatten.

I Norge ser vi ikke det samme mønsteret. Et tydelig budskap fra debatten var at det er behov for mer komparativ forskning, som går i dybden på de kulturelle og organisatoriske forskjellene, både mellom land og mellom de ulike deler av frivilligheten.

Befolkningsundersøkelsene om frivillig innsats i Norge er gjennomført i 1998, 2004, 2009 og 2014. De tidsseriene vi nå har gjør det mulig å studere mer langsiktige utviklings- og endringstrekk i frivillig sektor.

Av Sætrang Synne (synne.satrang@samfunnsforskning.no)
Publisert 20. okt. 2015 15:17 - Sist endret 20. mars 2024 11:37