En fortsatt egenfinansiert frivillig sektor

Offentlig støtte har blitt en viktigere inntektskilde for frivillige organisasjoner. Men inntektene de skaffer på egenhånd er fortsatt viktigst, viser en ny rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn.

De siste femten årene har det skjedd store endringer i inntektsgrunnlaget til frivillige organisasjoner. Andelen egengenererte inntekter fra medlemskontingent, arrangementer og salg har gått tilbake, mens inntektene fra offentlig støtte har økt. Inntektene fra private bidrag, slik som gaver og sponsing, ligger på omtrent det samme nivået som før.

Det kommer frem i en ny rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, hvor forskerne Daniel Arnesen og Karl Henrik Sivesind har sett nærmere på hvilke endringer som har skjedd i inntektsgrunnlaget og rammevilkårene til frivillig sektor i perioden 1997–2014.

Figur som viser endringer i inntektssammensetningen i frivillig sektor
Kilde: Arnesen og Sivesind, 2017. Illustrasjon: Anniken Neste.

Offentlige ordninger treffer ulikt

Ifølge forsker Daniel Arnesen, må endringene i inntektssammensetningen i frivillig sektor dels ses i sammenheng med endringer i den offentlige frivillighetspolitikken:

– Siden den rødgrønne regjeringens Soria Moria-erklæring har myndighetene forsøkt å utvikle en mer helhetlig politikk på frivillighetsfeltet. Med dette har det også kommet flere tiltak med sikte på å bedre de økonomiske rammevilkårene til frivillige lag og organisasjoner, slik som opptrappingen av momskompensasjon, økningen i omfanget av spillemidler fra Norsk Tipping og etableringen av Grasrotandelen til lokale lag og foreninger, forklarer han.

Det er særlig organisasjoner på velferdsfeltet og samfunnsrettede organisasjoner som har nytt godt av disse ordningene: Blant velferdsorganisasjonene har andelen offentlige inntekter økt fra 12 til 32 prosent, og blant de samfunnsrettede fra 22 til 40 prosent. Det har også vært en lignende, men ikke like markant endring innen kultur- og fritidsorganisasjoner, hvor offentlig støtte stod for 10 prosent i 1997, mens den i 2013 utgjorde 19 prosent.

Men ordningene fra det offentlige treffer ulike frivillige organisasjoner i ulik grad, forklarer Arnesen:

– Spillemidlene har en politisk fastsatt fordeling med 64 prosent til idrett, 18 prosent til kultur og 18 prosent til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Grasrotandelen går også primært til idrettslag, selv om også kultur- og hobbyforeninger har inntekter herfra. Momskompensasjon kommer organisasjonene med størst økonomisk aktivitet til gode. Ordningene treffer altså ikke alle organisasjoner i like stor grad, sier han.

Skaffer størsteparten av inntektene selv

Selv om offentlig støtte har blitt en viktigere del av inntektsgrunnlaget i den frivillige sektoren, er fortsatt mer enn tre fjerdedeler av inntektene til frivillige organisasjonene egengenererte.

– Medlemskontingent er fortsatt en sentral inntektskilde for de fleste av organisasjonene vi har undersøkt, og mange har også andre typer egengenererte inntekter, slik som deltakeravgifter, utleie av lokaler, salg av varer og tjenester og lotteri og basarer. Den offentlige støtten er i de fleste tilfeller først og fremst et supplement til de inntektene organisasjonene skaffer på egenhånd, understreker Arnesen.

Organisasjonene er tilpasningsdyktige

Rapporten er gratis og åpent tilgjengelig. Trykk på bildet for å laste ned.

På velferdsfeltet og blant samfunnsrettede organisasjoner har imidlertid andelen egengenererte inntekter gått ned, viser rapporten. Samtidig har andelen private bidrag økt, fra henholdsvis 13 til 26 prosent og 16 til 21 prosent. Det gjør den også på tros- og livssynfeltet, hvor de går fra å utgjøre 31 til 42 prosent av inntektene.

– En årsak til økningen i private bidrag innen velferd og samfunn er bortfallet av automatinntekter etter forbudet mot spilleautomater i 2007. Selv om de ble kompensert for dette ved at de fikk spillemidler, har mange samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner valgt å orientere seg mer mot innsamlingsmarkedet for å veie opp for at disse inntektene forsvant, sier Arnesen.

Rapporten viser også at organisasjonene er gode på å tilpasse seg forandringer i inntektsgrunnlaget.

– Organisasjonene forsøker å få mer ut av inntektene de allerede har og å skaffe seg nye former for finansiering, i tillegg til å bygge egenkapital for bedre å kunne håndtere hardere økonomiske tider. Forutsetningene for å lykkes med det varierer etter hvor ressurssterke organisasjonene er i utgangspunktet, selv om også de mindre organisasjonene klarer seg greit, forteller Arnesen.

Uforutsigbar prosjektstøtte

Økningen i offentlige midler til frivilligheten har ført til mer detaljerte regelverk for tildeling og økt kontroll med pengebruken. For organisasjonene betyr det mer arbeid med søknader, rapportering og dokumentasjon. Det er særlig de prosjektbaserte tilskuddene som skaper merarbeid og usikkerhet, påpeker Arnesen:               

– Blant organisasjonene vi har intervjuet i forbindelse med undersøkelsen, ønsket de aller fleste støtteordninger som gir frihet til selv å disponere midlene. Prosjektbaserte tilskudd skaper gjerne uforutsigbarhet, og begrenser mulighetene for langsiktig planlegging i organisasjonene, sier Arnesen.

Arnesen påpeker også at prosjektstøtte kan bidra til målforskyvning i organisasjonene:

– De ender opp med å drive med aktivitet som ligger litt på siden av det de egentlig har til formål, og må bruke mye tid og ressurser på administrativt arbeid. Når andre inntektskilder kommer under press har organisasjonene imidlertid ikke så mye valg. De færreste vil vel takke nei til mer penger, selv om det ikke går til kjerneaktivitet, sier han.   

Les mer:

 

Av Karin Oline Kraglund
Publisert 1. des. 2017 16:03 - Sist endret 1. des. 2017 16:18