Antallet asylsøkere som kommer til Norge og andre europeiske land varierer fra år til år. I 2008 så man for eksempel mer enn en dobling i av asylsøknader i Norge etter flere år med relativt lave tall. Men hva er årsakene til denne typen variasjoner? Hvilke rolle spiller forhold i hjemland, i transittland, mottaksregion og i mottakerlandene for hvor søknadene til sist blir fremmet? Og ikke minst; Hvordan skal man forstå aktørenes handlingsvalg? Dette er de overordnede spørsmålene det søkes svar på i denne studien.
Asylfeltet er preget av motstridende interesser og rettigheter. På den ene siden står asylsøkeres rett til å fremme sin søknad og krav på beskyttelse hvis Flyktningkonvensjonens kriterier er oppfylt. På den andre siden nasjonalstaters rett til å kontrollere sine grenser og regulere hvem som får komme innenfor. Rettighet står mot rettighet. I visse perioder kan det fremstå som om interessene til de to hovedaktørene også krysser hverandre. Søkere ønsker adgang og opphold. Statene kan ønske å begrense adgangen. Interesse kan stå mot interesse. Det er i dette spenningsfeltet at denne studien utfolder seg. Metodebruken strekker seg fra kvalitative intervjuer med asylsøkere og offentlig ansatte til statistiske analyser av norske og utenlandske ankomsttall.
