Prosjektets bakgrunn
I dette prosjektet undersøker vi blant annet velferdsstatens betydning for kjønnsdeling i arbeidsmarkedet, kvinner og menns karriereutvikling gjennom livsløpet samt ungdommers ideer om hvem som passer til hvilke jobber.
Man kaller det gjerne et «velferdsstatsparadoks» at kvinner og menn – i et land med så høy kvinnelig yrkesdeltakelse – fordeler seg såpass skjevt i arbeidsmarkedet. Kvinner dominerer for eksempel totalt i helsesektoren og menn dominerer fortsatt i stor grad i ledende stillinger i næringslivet. I prosjektet skal forskerne gå dypere inn i dette «paradokset».
Prosjektformål
Prosjektet skal sette det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge i et komparativt perspektiv, ved å sammenlikne norske forhold med forhold i land med andre institusjonelle kontekster. Hvilken betydning har institusjonelle forhold som eksempelvis omsorgsordninger for grad av kjønnsdeling? Og hvordan påvirker utdanningssystemets struktur segregeringen i utdannings- og yrkesvalg?
Ungdoms syn på kjønn og arbeid vil bli undersøkt gjennom en spørreundersøkelse designet for å plukke opp holdninger, verdier og sosiale normer. I hvilken grad opplever de at kvinner og menn «passer til» ulike typer jobber?
Kvinner utkonkurrerer nå menn i oppnådde resultater i utdanningsløpet. Finner vi igjen denne forskjellen når de kommer over i arbeidslivet? Dette vil bli studert blant annet ved å sammenholde karakterer med lønn.
Foruten den horisontale segregeringen, skal også den vertikale segregeringen legges under lupen. På hvilket tidspunkt i karrieren legges grunnlaget for underrepresentasjonen av kvinner i ledelse? Også når det gjelder ledelse vil Norge bli sammenliknet med andre land. Er det for eksempel slik at den norske statens likestillingspolicy bremser organisasjonenes egne likestillingsinitiativer, mens fravær av slik statlig policy får amerikanske organisasjoner til å kompensere med egne tiltak?
Som del av prosjektet vil også arbeidstakeres mobilitet i arbeidsmarkedet og deres bevegelser mellom arbeidsplasser bli studert. Hvilken betydning har barn og hvilken betydning har lønn i denne sammenheng? Medlemmer av samme hushold vil bli sammenliknet, blant annet for å kunne si noe om betydningen av partners jobb og beslutninger tatt på husholdsnivå.
Prosjektet vil i tillegg bidra med ny og oppdatert kunnskap om hvordan menn og kvinner beveger seg i arbeidsmarkedet gjennom livsløpet – det være seg eksempelvis før, under og etter småbarnsfasen.
Prosjektet er nært knyttet til Institutt for samfunnsforsknings CORE – Senter for likestillingsforskning.
Utvalgte medieoppslag
The Average Mid-Forties Male College Graduate Earns 55% More Than His Female Counterparts, 12.6.2017, Harvard Business Review
The Gender Pay Gap Is Largely Because of Motherhood, 13.5.2017, New York Times
Fire av 100 har kjønnsbalanse, Sigtona Halrynjo, 27.5.2016, Dagens Næringsliv
Jenter velger mer utradisjonelt, Liza Reisel, 8.3.2016, Forskning.no
Jentene er sterkere i hodet, Liza Reisel, 8.3.2016, Dagsavisen
Kronikk: De minkende kjønnsforskjellene, Liza Reisel, Mari Teigen, Kjersti Misje Østbakken, 4.2.2016, Aftenposten
Jevnere kjønnsdeling i arbeidslivet, Liza Reisel, 19.1.2016, Idebanken.no
Kvinner begynner å jobbe i det offentlige når de får barn, Pål Schøne og Sigtona Halrynjo, 1.12.2015, Forskning.no
Kronikk: Fakta om likestillingsparadokset, Liza Reisel og Mari Teigen, 16.1.2015, Morgenbladet
Mer informasjon:
-
Nyhetssak: Les prosjektleder Liza Reisels omtale av prosjektet
-
Nyhetssak: Sammenliknet kjønnsdelte yrkesfag på tvers av landegrenser