ISF / Nyhetsarkiv / Forskernes plass i den norske lønnsfordelingen
Forskernes plass i den norske lønnsfordelingen
Statsansatte forskere har et lavere lønnsnivå enn ansatte med tilsvarende kompetanse i andre deler av offentlig sektor. I forhold til sammenlignbare kompetansegrupper i privat sektor, er lønnsnivået betydelig lavere. Dette viser en ny ISF-rapport av Marianne Røed og Pål Schøne.
image(R_2004_4.jpg,0,0,right,Ny rapport,e9e9e9)Analysene i rapporten Forskernes plass i den norske lønnsfordelingen viser generelt at vitenskapelig ansatte i staten har et lavere gjennomsnittlig lønnsnivå enn arbeidstakere med høy utdanning - særlig innenfor privat sektor, men også innenfor staten ellers og i kommunene. Unntaket i forhold til andre statsansatte er de forskerne som har oppnådd professorkompetanse. Denne gruppen har et noe høyere lønnsnivå enn andre statsansatte med tilsvarende utdanning, erfaring og ansiennitet. Blant de kommuneansatte er det først og fremst de med helsefaglig utdanning som trekker opp gjennomsnittet og skaper lønnsgapet til de statsansatte forskerne. Videre viser beskrivelsene av lønnsstrukturen at forskerne har en sammenpresset lønnsfordeling sammenlignet med de andre gruppene innen privat og offentlig sektor. Det innebærer at å gjøre en relativt god jobb som statsansatt forsker kan gi mindre lønnsgevinst enn hvis man gjør en relativt god jobb innen staten ellers, kommunene eller privat sektor.De fleste som velger å bli forskere gjør dette ut fra en genuin faglig interesse. Det vil imidlertid variere hvor mye den enkelte er villig til å betale – i form av lavere lønn- for å tilfredsstille denne interessen. Det er ikke nødvendigvis en positiv sammenheng mellom den «prisen» man er villig til å betale for å forske og hvor god man er til å forske. Innen noen fag er det imidlertid trolig en positiv sammenheng mellom hvor flink man er – også til å forske – og det alternative lønnstilbudet man står overfor ved valg av en annen karriere. Det relativt lave lønnsnivået for statsansatte forskere kan dermed representere et problem i forhold til å tiltrekke seg de arbeidstakerne som er mest ettertraktet på arbeidsmarkedet og særlig i de tilfellene der arbeidstakerne har relativt store arbeidsmarkeder både i privat og offentlig sektor. KontaktMarianne RøedTelefon 23 08 61 92E-post <A href="mailto:marianne.roed@samfunnsforskning.no">marianne.roed@samfunnsforskning.no</A>image(arrow) <A href="http://www.samfunnsforskning.no/page/Ansatte/Ansatte_vitenskapelige/1416/5759.html">Hjemmeside</A>image(arrow) <A href="http://www.samfunnsforskning.no/index.php?factory=txt&menu=new&cat_id=1835&publikasjon=20625">Kjøp trykt versjon av rapporten</A>image(arrow) <A href="http://www.samfunnsforskning.no/files/R_2004_4">Last ned fulltekst</A>