Forskerne taper lønnskampen

image(R_2005_12.jpg,0,0,right,Forskning eller høy lønn?,cccccc)Timelønnsforskjellen på 36 prosent er kontrollert for kompetansenivå, det vil si at gjennomsnittet er beregnet for arbeidstakere med samme utdanningsnivå, yrkeserfaring, ansiennitet og kjønn.Analysene tar for seg arbeidstakere i privat og offentlig sektor med formell utdanning på hovedfagsnivå eller høyere, og har to siktemål: På den ene siden å beskrive lønnsforskjeller mellom forskere ansatt ved forskjellige typer institusjoner, og på den andre å beskrive lønnsforskjeller mellom forskere og andre arbeidstakergrupper med lang høyere utdanning. Beregningene er basert på grunnlagsmaterialet til Statistisk sentralbyrås Lønnsstatistikk. Privatansatte tjener mestForskere i privat sektor har rundt 15 prosent lavere gjennomsnittlig timelønn enn andre ansatte i privat sektor og rundt 15 prosent høyere enn statsansatte forskere ved offentlige høyskoler, institutter og universiteter. image(mro.jpg,80) image(psc.jpg,80)Forfatterne: Marianne Røed og Pål Schøne Lønnsforskjellen mellom privat og offentlig sektor er størst innenfor de fagområdene som har en stor andel av etterspørselen fra arbeidsgiverne i privat sektor rettet mot seg; teknisk-naturvitenskapelige fag, økonomi- og administrasjonsfag, samfunns- og juridiske fag. Fagområder med mindre lønnsforskjeller er humanistiske og estetiske fag; lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk; helse-, sosial- og idrettsfag; primærnæringsfag;  samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag. Dette kan ha sammenheng med at arbeidsgiverne i privat sektor står friere til å benytte lønn som virkemiddel i konkurransen om arbeidskraften. Siden begynnelsen av nittitallet har imidlertid lønnsfastsettelsen blitt mer desentralisert også innen offentlig sektor og det er gradvis gitt mer rom for individuelle tillegg. Resultatene i denne rapporten tyder ikke på at dette har redusert lønnsforskjellene mellom offentlig og privat ansatte med utdanning på hovedfagsnivå eller høyere mellom 1997 og 2003. Privat forskningsvirksomhet gir relativt dårlig avkastning for de med utdanning innen humanistiske fag, samfunnsfag og juss, og særlig innen helsefagene, sammenlignet med de som har utdanning innen teknologiske fag. Alle disse gruppene tjener imidlertid betydelig mer innen privat forskning og utvikling enn de som er ansatt i vitenskapelige stillinger ved offentlige universiteter.Nesten likelønn i offentlig sektorStatsansatte forskere har omtrent samme gjennomsnittlige timelønn som andre høyt utdannede arbeidstakere i staten, og litt høyere enn de som er ansatt i kommunene. Når legene inkluderes, har offentlig ansatte omtrent fem prosent høyere gjennomsnittlig timelønn enn statsansatte forskere i perioden 1997 til 2002. Fra 2002 til 2003 øker dette lønnsforspranget til rundt ni prosent. Dette gjelder når beregningene er kontrollert for utdanningsnivå, yrkeserfaring, ansiennitet og kjønn.Lønnspredningen – avstanden mellom de relativt høyt og lavt lønnede – er betydelig større i privat enn i offentlig sektor. Lønnspredningen er mindre blant de statsansatte forskerne enn blant de andre ansatte i offentlig sektor.Mer image(arrow) <a href="http://www.samfunnsforskning.no/page/Publikasjoner/Publikasjoner_Rapporter/7457/27699.html">Last ned eller kjøp rapporten</a>image(arrow) <a href="http://www.samfunnsforskning.no/page/Ansatte/Ansatte_vitenskapelige/1416/5759.html">Marianne Røed</a>image(arrow) <a href="http://www.samfunnsforskning.no/page/Ansatte/Ansatte_vitenskapelige/1416/5765.html">Pål Schøne</a>Relaterte rapporterRapporten inngår som en del av forskningsprosjektet "Lønnsutvikling for forskere i offentlig sektor", der det tidligere er produsert to rapporter:image(arrow) <a href="http://www.samfunnsforskning.no/page/Publikasjoner/Prosjekter_sysselsetting/7457/20625.html">Forskernes plass i den norske lønnsfordelingen</a>image(arrow) <a href="http://www.samfunnsforskning.no/page/Publikasjoner/Prosjekter_sysselsetting/7457/19320.html">Forske eller administrere: Hva lønner seg?</a>