Balanserende minoritetsforeldre
På samme måte som ungdom med minoritetsbakgrunn balanserer mellom flere kulturer, opplever også minoritetsforeldre å være «balansekunstnere». Det skriver Monica Five Aarset og Miriam Latif Sandbæk i en ny forskningsrapport.
Sosiologen Annick Prieur har brukt begrepet «balansekunstnere» for å beskrive hvordan unge med innvandrerbakgrunn står i krysningsfelt mellom ulike forståelser av familie, identitet, og forholdet mellom autonomi og avhengighet. Det samme kan gjelde for foreldre med minoritetsbakgrunn, viser undersøkelsen ISF har utført på oppdrag av IMDi.
Lite forskning
Bakgrunnen for undersøkelsen er en tidligere kunnskapsstatus (Ungdom med innvandrerbakgrunn: Verdier, ormdannelse og livsvalg) som ISF utførte på oppdrag av Integrerings- og Mangfoldsdirektoratets (IMDi) i 2008. Her fant man blant annet at det er lite bevissthet omkring foreldrenes situasjon, både i forskningen og i den offentlige debatten.
Føler seg umyndiggjort
Forskerne har utført gruppeintervjuer med foreldre med bakgrunn fra Irak (Kurdistan), Kongo, Pakistan, Somalia og Tyrkia, samfunn med andre, ofte mer hierarkiske kjønns- og generasjonsrelasjoner enn det norske.
- Kombinasjonen av det foreldrene oppfattet som det norske samfunnets fokus på å lære barn opp i deres rettigheter og majoritetsbefolkningens forestilling om innvandrerforeldre som for kontrollerende, var med på å gi foreldrene en opplevelse av at de ble umyndiggjort overfor barna sine, skriver forskerne i den nye rapporten.
Bekymrede foreldre
Hensikten med intervjuene har vært å lære om foreldrenes perspektiver på ungdoms holdninger til tema som likestilling, kjærlighet og familiedannelse. Foreldrenes perspektiver på skolens rolle som verdileverandør og samarbeidspartner i oppdragelsen har vært sentralt.
- I intervjuene fortalte foreldrene at deres største bekymringer var knyttet til redsel for at barna skulle havne i dårlig miljø, at de ikke skulle klare seg på skolen og at de skulle få alkohol- og rusproblemer. Disse bekymringene var hovedsaklig knyttet til gutter, skriver forskerne. - Intervjuene viser at foreldrene vi snakket med er svært engasjerte i barnas livssituasjon og bruker de ressurser og strategier de har tilgjengelig for å hjelpe, støtte og veilede barna sine.
Råd om ekteskap
De fleste foreldrene i utvalget mente at det lå i deres rolle som foreldre å veilede og rådgi barna når det gjaldt ekteskapspartner, og mange hadde en forståelse av at det ikke kun er paret selv som skal passe sammen, men at også deres familier må passe sammen. Forskerne mener imidlertid at barn og foreldre kan ha forskjellige oppfatninger av dette.
- Det kan tenkes at det noen foreldre ser på som å rådgi og veilede kan bli oppfattet som utilbørlig press av ungdom, heter det i rapporten.
Relevant for rådgivere
Det pågående prosjektet ”Foreldre, verdikonflikt og ungdoms livsvalg” er igangsatt i forbindelse med Barne- og Likestillingsdepartementets handlingsplan mot tvangsekteskap. Prosjektet er særlig relevant for IMDis minoritetsrådgivere, som blant annet arbeider med å etablere elev- og foreldrenettverk for å forebygge tvangsekteskap. ISF-rapporten peker på viktigheten av at minoritetsforeldrenes følelse av å bli kontrollert og mistenkeliggjort må motvirkes for at slike nettverk skal fungere etter hensikten. Samtidig er det slik at barn og foreldre kan ha motstridende ønsker, behov og rettigheter, og for skolen ligger det dermed en reell utfordring i å balansere barnas rettigheter opp og ønsker opp mot foreldrenes rettigheter og ønsker, skriver forskerne.