Publikasjoner / Bok- og tidsskriftartikler / 2010 / 2010:005 Hvite bekymringer og fargede problemstillinger
Hvite bekymringer og fargede problemstillinger
Er Norge slik vi kjenner det i ferd med å forvitre? Eller fungerer norsk, flerkulturelt hverdagsliv godt for den som klarer å se forbi den opphausete debatten? Virkelighetsoppfatningene spriker så kraftig at det er vanskelig å forstå at forfatterne av det siste årets norske utgivelser om innvandring og integrering befinner seg i samme samfunn.
Spør du en nordmann om hva han eller hun frykter aller mest her i verden, er svaret ifølge ukeavisen Mandag Morgen: Muslimene kommer! Nordmenn frykter konflikten mellom den muslimske og den vestlige verden mer enn for eksempel økonomisk krise og klimaendringer. Redselen for kontakten med mennesker fra land utenfor Vesten er også til stede i den norske innvandrings- og integrasjonsdebatten. Da Aslak Nore i fjor lanserte Ekstremistan, ble den norske befolkning oppfordret til å kjenne etter om de liker det flerkulturelle Norge eller ikke. Om du har en dårlig magefølelse eller rett og slett er redd, er det nå blitt naivt og politisk korrekt ikke å ta dette på alvor. Frykt er en sterk følelse og skal selvfølgelig tas på alvor. Spørsmålet er hva vi gjør med angsten og hvor reelt dette trusselbildet egentlig er i dagens Norge. Etter å ha lest en god bunke med norske bøker om integrasjon og innvandring er i hvert fall en ting klart. Hva som er «problemet» i det flerkulturelle Norge er verken forfatterne av bøkene, eller debattene som fulgte i etterkant av bøkene, enige om. Bøkene gir imidlertid et godt bilde av de ulike posisjonene i integreringsdebatten. De gir mange og ulike svar på spørsmålet om nordmenn, både med minoritets- og majoritetsbakgrunn, har grunn til å være engstelige – og hva vi i så fall skal være engstelige for.