Publikasjoner / Andre rapporter / 2007 / 2007:001 Parties, Interest Groups and Democracy
Parties, Interest Groups and Democracy
Oslo: Universitetet i Oslo (2007)
Emneord
Interessegrupper
Doktorgrader fra ISF
Politiske partier
I denne avhandlingen belyser Allern tre hovedproblemstillinger i en sammenlignende casestudie av de syv største partiene i norsk politikk. For det første har hun undersøkt i hvilken utstrekning partiorganisasjonene i dag har forbindelser til interesseorganisasjoner på nasjonalt nivå. For det andre belyses spørsmålet om hva som forklarer hvordan partiene forholder seg til organisasjonssamfunnet. For det tredje utforsker studien den politiske betydningen av båndene som eksisterer. Avhandlingen bygger på empirisk materiale hentet fra tre ulike hovedkilder: organisasjonsdokumenter, dybdeintervjuer med nøkkelinformanter i partienes sentrale organisasjon og hovedkvarter, og en spørreskjemaundersøkelse utført blant partielitene på nasjonalt nivå. Hovedkonklusjonen er at norske partier generelt har en rekke forbindelser – av politisk betydning – til interesseorganisasjoner. Hovedtendensen er imidlertid ikke tette bånd, uformell kontakt er en vanlig form, og forbindelsene går på tvers av politiske skillelinjer. Samtidig gir studien ikke ubetinget støtte til standardhypotesen fra faglitteraturen om at løse bånd til et bredt spekter av interesseorganisasjoner er det dominerende mønster blant etablerte partier i postindustrielle samfunn. Undersøkelsen avdekker vesentlige forskjeller de eldste partiene imellom i Norge – fra generell vektlegging av distanse til spesielt tette bånd til én bestemt organisasjonstype. En annen konklusjon er at de nye partiene i norsk politikk er mindre forskjellig fra de gamle enn hva som ofte er antatt i litteraturen om nye høyre- og venstrepartier. Tilslutt drøftes mulige forklaringer på hovedtrekk ved de mønstre som avdekkes, blant annet med utgangspunkt i en kost-nytte-modell.