Evaluering av nye beregningsregler for yrkesrettet attføring og medisinsk rehabilitering

Regelverket for beregning av ytelser under medisinsk rehabilitering og yrkesrettet attføring ble endret med virkning fra januar 2002. Formålet var i første rekke å understreke at det dreier seg om korttidsytelser – med økonomiske insentiver som understøtter det overordnete målet om at mottakerne gjennom aktiv rehabilitering og attføring i størst mulig grad skal tilbakeføres til arbeidslivet. Dernest var det en målsetting å forenkle regelverket. Grunnvilkårene for rett til rehabiliterings- og attføringspenger er imidlertid ikke endret. På forhånd var det beregnet at totalvirkningene av endringene ville være utgiftsnøytrale, men samtidig gi en viss omfordeling mellom grupper av stønadsmottakere. Som følge av at minsteytelsene har økt, var det beregnet at ytelsene ville øke for nykommere i arbeidsmarkedet, dvs. stønadsmottakere med de laveste ytelsene (personer med kort opptjeningstid og personer med lav eller ingen tidligere inntekt). For personer med svært lang opptjeningstid og med relativt lave eller svært høye inntekter var det beregnet at ytelsene ville bli redusert. Det var også forventet at personer med store husholdsutgifter, noe som under det tidligere regelregimet ga grunnlag for skjønnsmessig stønad etter behov, ville få lavere totalstønader.   De nye reglene skulle gjelde for nye tilfeller. Det ble utarbeidet overgangsordninger som skulle sikre at personer som var under medisinsk rehabilitering eller attføring da regelverket ble endret, skulle beholde ytelser på om lag samme nivå som tidligere. Formålet med dette prosjektet er å kartlegge hvordan de nye beregningsreglene for ytelser under medisinsk rehabilitering og yrkesrettet attføring samt overgangsordningen har påvirket ytelsesnivået og fordelingen av ytelser mellom grupper av stønadsmottakere. Grupper av særlig interesse er personer som mottar de laveste ytelsene, personer som har omsorgspoeng som en del av sitt pensjonsgrunnlag, personer med fallende inntekter i årene før stønadsperioden, personer som i tillegg til ytelsene mottar økonomisk sosialhjelp, samt kvinner og barnefamilier. Foruten effekten for nye tilfeller skal effekten av overgangsordningen kartlegges. Videre skal det gjøres en særskilt analyse av hvor mange stønadsmottakere som har inntektsgivende arbeid ved siden av ytelsene, og regelverkets insentiver til å søke - og ta - inntektsgivende arbeid.  Det empiriske grunnlaget for analysene vil være registerbasert informasjon om stønadsmottakere i 2001 og 2002 hentet fra Rikstrygdeverket, Aetat Arbeidsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå.