Vrengt modernitet

- Jorun Solheim er kjønnsforsker i bred forstand, med tyngdepunkt innenfor arbeidslivsrettet kjønnsforskning. Hun er antropolog, og står bak en rekke bøker, blant annet "Den usynlige hånd" og "Den åpne kroppen". Solheim er også redaktør av Tidsskrift for kjønnsforskning, forklarte ordstyrer og forskningsleder Mari Teigen i sin introduksjon.

- Dette er et forsøk på å vise forbindelser mellom ting som vanligvis holdes atskilt. Vi er vant til å tenke på det økonomiske feltet atskilt fra familien og det private, og glemmer at en gang var disse områdene nær forbundet, forteller Solheim om boka.

Familien utenfor samfunnet
Solheims hovedtese er at moderniteten som samfunnsformasjon er bygd opp rundt en grunnleggende kjønnsmotsetning, som plasserer familien og kvinneligheten utenfor samfunnet, i opposisjon til det økonomiske og politiske feltet. Denne motsetningen er knyttet til kulturelle ideer som først oppstår med det borgerlige samfunnet på 1700-tallet, men som etter hvert kommer til å gjennomsyre hele det moderne menneskebildet. Hun viser hvordan den nye kjønnsorden vokser ut av et økende skille mellom privatliv og offentlighet på den ene siden, og mellom hushold og kapitalistisk forretningsdrift på den andre - inntil den i løpet av 1800-tallet finner sin form som en generalisert motsetning mellom arbeid og kvinnelighet.

Avslører det vi tar for gitt
Kari Nyheim Solbrække er Dr.polit. i sosiologi, og arbeider ved seksjon for helsefag ved UiO. Hennes doktoravhandling "Inderlig maskulinitet", handlet om kjønnsmakt i det nye arbeidslivet, med utgangspunkt i reklamebransjen.

- Det er like lett for meg å like denne boken som det er for verdens sterkeste mann å løfte en banan, innledet Solbrække spøkefullt. - Denne boken handler om noe, den har noe å si om det samfunnet vi er en del av, og hva vi kan forvente oss fremover. Den griper inn i kulturens ømmeste punkt, og tar for seg den ulikheten som ingen liker, men som ingen blir så veldig opprørt over heller, fremhevet Solbrække.

Solbrække stusset imidlertid litt over forfatterens avvisning av poststrukturalismen i boka. Selv mente hun det var vanskelig for henne som leser å ikke forstå hennes utlegning og drøftning av kjønnets virkningshistorie som sterkt beslektet med det vi i dag kaller diskursanalyse. - Og da mener jeg i betydningen av å analysere frem samfunnsmessige mønstre og handlingsbetingelser som ofte er tause eller tatt for gitt. Eller for å si det på en annen måte, komme på utsiden av det vi vanligvis tenker og ordner vår sosiale virkelighet.

- Solheims bok tvinger oss til å se moderniteten med innsiden ut, hevdet Solbrække. - Ikke bare avslører hun på en dyptpløyende og samtidig svært klar måte hvordan vår alles trang til å tenke og ville likhet er en iboende side ved fremveksten av det moderne. Samtidig viser hun hvordan denne tenkemåten ikke er natur, men et kulturelt arrangement, eller tradisjon, som hun selv kaller det.

- Er dette dystert? Ja, uten tvil, sa Solbrække. - Og sånn sett ikke på talefot med poststrukturalistiske ideer om konstant overkskridelse og maskerade. Er det essensialistisk? For meg, overhodet ikke, og sånn sett langt mer på talefot med deler av den såkalte poststrukturalismen enn det jeg mener forfatteren selv tar til orde for. Derfor, med noen av dagens svært kortsiktige og temmelig tabloide debatter og utspill rundt mannsroller, lederroller og økonomi friskt i minne, håper jeg at også mange erklærte poststrukturalister tar seg frem til denne teksten.

- Boka burde vært et godt utgangspunkt for fortolkning, for eksempel i debatten om kjønnsmangfold i næringslivet, fremhevet hun.

En bok om de store strukturer
Tian Sørhaug stilte som innleder på kort varsel da Bent Sofus Tranøy måtte melde avbud. Sørhaug er sosialantropolog og forsker ved TIK-senteret ved UiO. Han har tidligere vært forsker og direktør ved Arbeidsforskningsinstituttet. Han har blant mye annet befattet seg med arbeidsliv, organisasjon og ledelse.

- Dette er kanskje først og fremst en eksistensiell bok, hevdet Sørhaug, - der moderniteten beskrives som en splittelse og et dilemma. Sørhaug var enig i Solbrækkes karakteristikk av boka som en måte å vrenge moderniteten, "slik at innvollene henger ut". - Det er en veldig tynn bok, samtidig som den er veldig tykk, hevdet han. - Det er en kulturanalyse som ubeskjedent holder på med de store strukturer, som handler om de store kontekster.

- Det er så mye samfunnsforskning som holder på med det lokale og det komplekse. Og, so what? Man må kunne snakke om de store ting hvis man kan noe om det. - Dette er en bok som starter med å kritisere økonomien, og ender med å kritisere det vi tror på, avsluttet Sørhaug.

Grand pattern
I debatten som fulgte etter pausen, var noen av innvendingene mot Solheims bok at den kunne minne om de gamle grand theories. - Hvor langt er dette gyldig, spurte Gro Hagermann. Hun mente Solheim ble veldig entydig, særlig når hun sammenfatter det. - Dette er én sannhet, men ikke den eneste sannheten. Og hvis den blir det, får den like mye makt som de andre grand theories.

Solheim mente selv hun ikke presenterer noe forsøk på en grand theory, eller på å konstruere noen heldekkende forklaring. - Jeg søker snarere å skape et grand pattern, å fortolke frem noe vi i ettertiden kan se som et dominerende kulturmønster, hevdet Solheim. - Hvorfor tenker vi om kjønn som vi gjør i dag?

Av andre karakteristikker av boka var at det er "en presis og konsekvent argumentert bok", at Solheim ikke egentlig kom med noe nytt i boka, men at det er måten hun setter det hele sammen på som er nytt.

Solbrække fikk siste ord i debatten. - Denne boken er god til å tenke med på steder der man tenker "Her er det ikke noe kjønn.

Hør innleggene og debatten her
Jorun Solheim
Kari Nyheim Solbrække
Tian Sørhaug
Debatt og spørsmål fra salen

Kjøp boka
Les mer om Jorun Solheim
Les mer om forskning på kjønn og samfunn