Uønsket deltid gir dårligere lønn

Rapporten "Mindre betaling for færre timer? En analyse av sammenhengen mellom uønsket deltid og timelønn" er en del av rapporteringen fra prosjektet "Permisjoner/deltid - effekter på arbeidstilbud og lønn", finansiert av Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Hovedmålsettingen med rapporten har vært å analysere sammenhengen mellom deltidsarbeid og timelønn for kvinner, med spesielt fokus på sammenhengen mellom uønsket deltid og timelønn. Har kvinner som arbeider uønsket deltid lavere timelønn sammenlignet med kvinner som arbeider heltid, også etter kontroll for forskjeller i observerte kjennetegn? Uønsket deltid gir lavere timelønn Gjennomsnittlig timelønn for en kvinne som arbeider uønsket deltid er ca 9 prosent lavere enn gjennomsnittlig timelønn for en kvinne som arbeider heltid. Omtrent to-tredjedeler av denne lønnsforskjellen skyldes at kvinner som arbeider uønsket deltid har lavere utdanningsnivå. Etter kontroll på forskjeller i utdanningsnivå, yrkeserfaring, sivil status, barn og fagfelt reduseres lønnsgapet til ca 2 prosent. Det betyr at vi ved hjelp av disse forklaringsvariablene har forklart ca 80 prosent av forskjellen i timelønn mellom kvinner som arbeider uønsket deltid og kvinner som arbeider heltid.Hvordan kan vi forklare "restlønnsforskjellen" på ca 2 prosent, selv etter kontroll for utdanningsnivå, yrkeserfaring, sivil status, barn og fagfelt? Tidligere undersøkelser viser at undersysselsetting er konsentrert innenfor spesielle yrker, blant annet hvor det er behov for døgnkontinuerlig drift. Sannsynligheten for undersysselsetting er samtidig høyere i kommuner med høy arbeidsledighet. Det er grunn til å tro at arbeidsgivere har større makt over sine ansatte i grisgrendte strøk, med få alternative jobbmuligheter. Dersom arbeidsgiverne i det lokale arbeidsmarkedet utnytter denne makten, vil de kunne sette timelønnen til deltidsarbeidere lavere enn timelønnen til heltidsarbeidere. Det kan argumenteres for at deler av vår "restlønnsforskjell" kan forklares med slike mekanismer.  Uønsket deltid er ingen endelig tilstandUønsket deltid er ingen absorberende tilstand for kvinner. Resultatene viser at under 30 prosent av de som var registrert med uønsket deltid i 1997, også var det et år senere (i 1998). 30,8 prosent arbeidet heltid, og 29,5 prosent var godt over i gruppen annen deltid. På den annen side, omtrent 12 prosent av kvinnene som arbeidet uønsket deltid i 1997, var registrert uten lønnsarbeid i 1998. Denne andelen er høyere blant de som arbeidet uønsket deltid enn blant de som arbeidet heltid eller annen deltid. Dette resultatet kan gi støtte til en hypotese om at kvinner som arbeider uønsket deltid har en mer marginal tilknytning til arbeidsmarkedet. Dårlig lønnsutvikling for de som blir værende i tilstanden uønsket deltidUønsket deltid er ingen absorberende tilstand, men for de som blir værende i tilstanden er lønnsutviklingen dårlig. Lønnsgapet i forhold til de som arbeider heltid i begge årene, er dobbelt så stort for de som blir værende, sammenlignet med lønnsgapet for de som forlater tilstanden, med overgang til enten annen deltid eller heltid.Kontaktimage(arrow) <A href="http://www.samfunnsforskning.no/page/Ansatte/Ansatte_vitenskapelige/1416/5763.html">Inés Hardoy</A>image(arrow) <A href="http://www.samfunnsforskning.no/page/Ansatte/Ansatte_vitenskapelige/1416/5765.html">Pål Schøne</A>image(arrow) <A href="http://www.samfunnsforskning.no/page/Publikasjoner/Publikasjoner_Rapporter/7457/22116.html">Last ned eller bestill rapporten</A>