ISF / Nyhetsarkiv / Ungdomsgjenger oppstår i mangel av noe annet
Ungdomsgjenger oppstår i mangel av noe annet
I en ny rapport gjort på oppdrag av justis- og politidepartementet kartlegger ISF-forskerne Hilde Lidén og Miriam Latif Sandbæk kunnskap om ungdomsgjenger basert på nyere nordisk og internasjonal forskningslitteratur.
Denne kunnskapsstatusen legger særlig vekt på hva forskningslitteraturen sier om rekruttering til og motivasjon for å delta i gjenger, samt tiltak som forebygger at gjengmedlemmer blir alvorlig kriminelle. Studien viser at omfanget av forskning på ungdomsgjenger er lite både i Norge og Norden, og konkluderer med at her må forskes mer for å si noe sikkert om fenomenets utbredelse, art og omfang.
Manglende institusjoner
Det synes likevel klart at svak forankring i de viktigste institusjonene for ungdom, som familie, skole og fritidsaktiviteter, er de viktigste årsakene til gjengdeltakelse. Manglende anerkjennelse og erfaringer med diskriminering ser også ut til å spille inn når unge lar seg rekruttere til gjengfellesskap. De nordiske studiene som drøfter gjengrekruttering peker på de samme motivasjonene for å bli med i gjeng som ellers finnes i internasjonal forskning. Innflytelse fra venner, familie og nabolag, behov for beskyttelse, vennskap og sosial støtte, og ønsket om penger, status og respekt bidrar til rekruttering. Det er ofte snakk om en kombinasjon av disse forholdene.
Fra praksis til analyse
Et kjennetegn ved forskningsfeltet er at det har vært handlingsrettet, og forskerne har vært tett på lokale miljøer som arbeider forebyggende eller for å få unge til å bryte med gjengtilhørighet.
- Det er imidlertid også behov for en bred tilnærming som utforsker likheter og forskjeller mellom ulike typer ungdomsfellesskap, sier Hilde Lidén.
Eksempler på slike fellesskap kan være lokale ungdomsgrupperinger, trøblete ungdomsmiljøer, gategjenger og organisert kriminalitet. I følge Lidén tematiserer gjengforskningen i liten grad betydningen av kjønn, og begreper som gjeng og de unge brukes som kjønnsnøytrale selv om de i all hovedsak gjelder menn.
- Nyere forskning viser til hvordan ungdomsgrupperinger henter forbilder og referanser i en globalisert musikk- og filmkultur, og spesielt rapmusikk har en sentral rolle i manges utvikling av motstandsidentitet, sier Lidén. - Ellers er egne nettsteder og blogging nye særtrekk ved det indre livet til deltakerne i enkelte gjenger.
Mer kunnskap
Rapporten anbefaler avslutningsvis at det bygges opp et forskningsmiljø med en bred og systematisk tilnærming til feltet.
- Det trengs mer kunnskap om forebyggende hverdagssituasjoner, og om de unges oppfatninger av alternative livskarrierer når andre er stengte eller syntes å gi dårlig uttelling på kort eller lang sikt, sier Hilde Lidén avslutningsvis.